02.01.00
Forsiden på Cook Islands News den 28 desember fortalte om "the Norwegian groups" som skulle komme den 31. desember for å feire millenniumskiftet.
"A famous norwegian singer and actress" og reportere fra Se og Hør var med. Selvfølgelig! Dette var den flotte dyre turen som Wikstrøm reiser hadde annonse om i avisen for evigheter siden. Nysgjerrigheten tok overhånd så jeg tok pickupen ut på flyplassen som velkomst-komite.
Såå mange nordmenn på en gang! Ut av flyet veltet det ut noe slitne nordmenn etter en vellykket feiring av millennium på Fiji. Mia Gundersen så frisk og opplagt ut og gjengen for øvrig var klare for en ny feiring. Utrolig nok traff jeg på noen naboer fra Norge så jeg ble med til hotellet.
Innkvartert i noe dårlige rom med utsikt mot buskene gikk vi for å finne ut hvor de skulle feire det nye året en gang til. Hotellets restaurant virket som det mest naturlige stedet, men nei der var det fullt av canadiske flagg, så vi måtte lete videre. Bak hotellet på en slette var det satt ut mengder med plaststoler, bord, under noen presenninger eller en slags telt. Bar og scene var på plass noen griser løp forvirret over plenen og alt så ut til å kunne blir en mega fest. Men 120.000 nkr for familie på 4 og med smoking og cocktailkjole i bagasjen, var nok forventningene annerledes. Jeg gjorde en avtale om at i løpet av natten skulle jeg komme i tilfelle noen kjente ville komme over til oss.
Jeg må innrømme at når telefonen begynte å ringe og diverse venner i 10 kuldegrader, men feststemte snakket fra den andre siden av jorda, så fikk vi nok alle litt hjemlengsel. Her skulle det ikke bli noen raketter, ikke skulle vi få tatt det første bildet av vår lille med et stjernelys i hånden. Her var vi og nå skulle vi ordne til fest! Langbord, stearinlys på stranden med presenning bygget over og mange nasjonaliteter til stede, feide etter hvert bort alle savn og ettertanker, dette ville vi ikke vært foruten! Klokken ble 1200, champagnekorkene fløy i været, diverse nasjonalsanger ble sunget under klapp og tramp.
Her er det viktig å få med seg soloppgangen så dette blev laaaang natt, unger sovnet her og der, voksne blundet. Champagne frokost startet på Pacific klokken 0300 og den lokale festen for alle, som skulle vare ut natten var i gang. I nattens mulm og mørke snek jeg meg ut og tok en tur til Wikstrømturistene. Klokken 0130 var det dødt! Baren var stengt både ute på sletta. Utenfor hotellet satt noen få nordmenn i grupper nede ved stranden og det hele virket litt stusslig. Mia Gundersen satt sammen med venner, men Se og Hør manglet. I lokalavisen sto det at det ville bli mange artikler om denne turen i diverse magasiner i Norge, det blir nok det. men jeg tror at de kommer til og handle om noe helt annet en millenniumsfeiringen. Noen var fornøyde, noen var misfornøyde og ble igjen på Fiji, andre var rett og slett forbannet. SÅ jeg dro tilbake til min egen feiring satt meg på stranden sammen med resten og ventet på soloppgangen.
Solen kom som den har gjort alle de andre gangene selv om at det var overskyet og regnet hang i luften. Vi var inne i år 2000, og ingenting vesentlig hadde skjedd her på øya. Unger blev puttet slitne på lasteplanet og vi kjørte våre gester hjem i lyset fra en ny dag på Rarotonga.
Aere ra Palla
Mer fra Pallas dagbok