Michele Hunt: - Forandring fordrer ledelse

- Alt som skjer i dag handler om forandring. Det er en utfordring til ledere, særlig på regjeringsnivå, sier Michele Hunt, tidligere rådgiver for Clinton-regjeringen. Hun holdt hovedinnlegget på Rosing-seminaret på Software 98.

Det eneste Michele Hunt har til felles med mitt indre bilde av en typisk rådgiver for den amerikanske regjeringen, er at hun er 49 år gammel og vellykket. For hun er ungdommelig i sinn og utseende, der hun ulastelig antrukket balanserer på hæler høyere enn skonummeret, og utstråler en naturlig og fengende myndighet. Og det hun snakker om er like vakkert som henne selv - at visjoner og verdier må deles mellom alle dersom vi skal kunne mestre utfordringene skapt av akselererende forandringer i samfunn og teknologi.

Hunt er ingen uerfaren idealist. Før hun ble kalt til Clintons bord, prøvde hun ut sine idéer på et av USAs største møbelfirmaer, og hjalp det over kneika. Oppgaven for den amerikanske presidenten var å bidra til et de føderale myndighetene ble mer effektive, bedre likt og billigere i drift. Clintons vedvarende popularitet skyldes blant annet dette arbeidet: Folk merker at noe er skjedd. Det er ikke så lett for republikanerne å skåre billige poeng ved å hetse "big government".

Når oppgaven for Clinton var fullført, gikk hun tilbake til det private næringslivet. Hennes selskap Vision and Values gir råd og veiledning til kunder som Motorola, IBM, FNs barnefond UNICEF og den amerikanske romfartsadministrasjon NASA om hvordan de må gå fram for å mestre forandring.

- Ingen kan være ekspert i forandring, understreker hun.

- Gammel filosofi kan ikke føre oss inn i framtida. Vi lever i en tid der alt skjer fortere enn noen gang. Noen folk tror det dreier seg om noe forbigående, og at ting kan bli normale igjen. Jeg tror ikke det. Jeg tror den raske forandringen er blitt det normale. Vi er blitt oppdratt til å prøve å kontrollere oss selv og våre omgivelser. Det går ikke lenger. Virkeligheten er rotete og eksperimentell. Det enkle faktum at verdens befolkning vil firedobles fra 1,5 milliarder i 1948 til 6 milliarder i år 2000 burde være nok til å understreke omfanget av forandringene som vil komme.

Hunt mener at mange av tendensene er svært positive, og nevner særlig globaliseringen med dens påtvungne gjensidige økonomiske og finansielle avhengighet. Hun tror dette vil styrke den internasjonale toleransen og kunnskapen folkene i mellom om hverandres kultur. På den negative siden understreker hun det økende skillet mellom de som har og de som ikke har.

- I USA er det de siste årene skapt mange hundre tusen millionærer som er under 25 år gamle. På den andre siden må 2,5 millioner mennesker hvert år se seg om etter annet arbeid. Oftest degraderes de, fra kvalifisert arbeid hos nedtrappende høystatusselskaper som AT&T, til ekspeditørjobber hos MacDonald's.

Turbulensen utfordrer særlig regjeringene til å bidra med en annen type ledelse. Hun understreker særlig hvor viktig det er at myndighetene finner nye måter å få næringsliv, nærmiljø og utdanningsvesenet til å trekke i lag. Dette er idéer som særlig utdypes av miljøer innen MIT (Massachusetts Institute of Technology) der det er dannet et egen Society of Organizational Learning (se peker til MITs nettsted i margen til høyre).

- Poenget er at virkeligheten stadig må læres på nytt. Den virkelige kapitalen ligger i evnen til å lære om og om igjen, sier Hunt, og siterer fra boka The Fifth Discipline av MIT-mannen Pete Senge, som blant annet handler om nødvendigheten av å omskape både oss selv og våre organisasjoner: "Intet problem kan løses med utgangspunkt i den samme bevisstheten som skapte det. Vi må lære å se på verden på en ny måte."

I pausen spør jeg henne pent om hvorfor hun legger så stor vekt på det som alltid har forent både stalinistiske sosialister og hardbarkede kapitalister: materielle incentiver. Går det ikke an å motivere folk med annet enn mer penger, gitt at man sørger for at de har så det holder?

- Var det virkelig slik at så mange av mine eksempler gikk på penger? Jeg mener slett ikke det. Jeg mener at kreativitet og anerkjennelse er langt viktigere enn penger. Og jeg mener at noe av det moderne teknologi faktisk åpner for, er at langt flere mennesker kan få anledning til å arbeide kreativt. Det er noe av det viktigste ved de store forandringene som pågår nå. Stadig flere blir pålagt å ta medansvar for utviklingen. Derfor må vi også alle gjøre både verdier og visjoner til felles sak.

Til toppen