For noen år siden bestemte Microsoft seg for å lytte til brukerne. De som utviklet Windows og Word og Excel, fikk ikke lenger lov til å holde seg på kammerset når de skulle lage brukergrensesnitt og funksjonalitet. Hundrevis av brukere på ulike nivåer ble kalt inn i spesielle laboratorier for å arbeide med programvaren under oppsyn av eksperter på alt fra design til psykologi. Titusener ble med på forskjellige eksterne utprøvingsprogrammer, og meldte tilbake med detaljerte og kritiske oppsummeringer.
Resultatet var et vell av erfaringsmateriale som ga støtet til felles og forståelig brukergrensesnitt på Microsofts produkter, til hjelpemidler som "veivisere" ("wizards"), til konsepter som "intellisense" med mer. Det ble langt enklere å forholde seg til Microsofts produkter, og hadde du ideer på hva som burde la seg gjøre, behøvde du ikke lenger slå opp i håndboka for å finne ut hvordan du skulle gå fram for å gjøre nettopp det.
Dette er den ene årsaken til at Microsoft selger så godt: Produktene er jevnt over gode.
Den andre årsaken til at Microsoft selger så godt, er mindre sympatisk, og mindre i samsvar med prinsippet om fri og likeverdig konkurranse. Microsoft har ikke våget å stole på at forbrukerne vil velge dem fordi varene er bra. Selskapet synes å ha manipulert markedet, ikke utelukkende med gode tilbud og en sympatisk prispolitikk, men med press mot sine partnere, og, som i tilfellet Internet Explorer, mangel på pris overhode. PC-leverandører som vil laste sine maskiner med Windows 95, får samtidig ikke lov til å laste dem med nettleseren fra Netscape. Brukeren må ikke få velge fritt. Det kan derfor heller ikke være fritt for PC-leverandørene å inngå avtaler med for eksempel Internett-tilbydere som av en aller annen grunn foretrekker Microsofts konkurrent Netscape.
Microsofts hovedargument for denne oppførselen er at nettleseren, altså Internet Explorer, er en "integrert del" av operativsystemet Windows 95. Windows 95 er rett og slett ikke Windows 95 uten Internet Explorer. En nettleser er ikke et selvstendig produkt. Følgelig kan man ikke ta seg betalt for det. Følgelig er ikke en Windows-PC uten Internet Explorer en "ekte" Windows-PC.
Argumentet synes urimelig. Funksjonelt er det ingenting i veien for å fjerne Internet Explorer fra en PC: Har du ikke det ekstrautstyret som Internet Explorer krever for å fungere - en tilknytning til Internett, som fortsatt ikke regnes som betingelse for at en PC skal være en PC - vil du ikke merke noen ting, utenom at harddisken har fått noen ekstra megabytes. Trenger du Internett, finnes fullverdige alternativ til Internet Explorer, ikke bare Netscape, men også for eksempel den norske nettleseren Opera. Kanskje hadde valgmulighetene vært flere, uten Microsofts hardkjør for sitt ikke-produkt.
Bunting av varetyper som ikke svarer til noe behov eller noe ønske hos brukeren, er en tradisjonsrik praksis i programvarebransjen. I vår måtte Netscape gi opp sitt konsept av Communicator som en uoppdelelig "suite" - og skilte ut Navigator som egen nettleser. Mer interessant er kanskje påminnelsen om tiden for tretti år siden, da IBM sto anklaget for utilbørlig bunting av operativsystem og kompilatorer - og også ble tvunget til å gi seg.
Jeg oppfordrer Microsoft til å anerkjenne at operativsystem og nettleser er to ulike produkter, og til å innrømme at brukerne har like mye rett når de kritiserer selskapets forretningsskikk som når de bidrar - på selskapets premisser - til at Microsoft-produktene gjøres konkurransedyktige på grunn av kvalitet og ikke som følge av markedsmanipulasjon.
