Microsoft-forliket trer tidligst i kraft om tre måneder

Først er det en offentlig høringsrunde på 60 dager. Så har myndighetene 30 dager på seg til å svare, før dommeren kan holde en høring og formelt godkjenne Microsoft-forliket.

Dette er den formelle saksgangen for godkjenningsprosessen som forlik i antitrustsaker må gjennom i USA. Saksgangen er etablert i en lov kjent som Tunney Act. Denne loven ble vedtatt som følge av misnøye med et forlik som Nixon-regjeringen inngikk med ITT på slutten av 1960-tallet, og som viste seg å inneholde en rekke politisk-motiverte smutthull til ITTs fordel.

Høringsrunden starter formelt når de endelige forliksbetingelsene publiseres i lysningsbladet Federal Register. Disse betingelsene blir ikke fullt ut klare før delstatene har gitt tilbakemeldinger om sine synspunkter. Da dommeren mottok forliksdokumentet fra Microsoft og USAs justisdepartement fredag kveld norsk tid, ga hun delstatene frist til tirsdag med å si om de godtar forliket. Før helgen var det et allment inntrykk om at delstatene var delte i sine vurderinger. Det kan tenkes at de vil prøve å få til endringer, for eksempel styrke myndigheten til den tremannskomiteen som over de neste fem årene skal løpende vurdere hvorvidt Microsoft holder seg til forliksbetingelsene eller ikke, og kanskje også skjerpe vilkårene for offentliggjøringen av programmeringsgrensesnitt til Windows.

Det kan være problematisk for delstatene å sette seg opp mot et forlik som justisdepartementet går inn for, og de må blant annet vurdere om en fortsatt juridisk prosess med kjennelser og appeller gjennom flere år kan gi et bedre resultatet enn forliket som kan tre i kraft innen våren.

Tunney Act setter klare vilkår for dommerens eventuelle godkjenning av forliket. Hun må forsikre seg at forliket er kommet i stand som følge av en objektiv vurdering av antitrustlovene, og ikke som følge av politisk press. Demokratenes ledende representant i den juridiske komiteen i representantenes hus har allerede sagt at forliket er politisk motivert, mens den republikanske lederen for komiteen har sagt det stikk motsatte. Justisminister John Ashcroft har kategorisk avvist enhver antydning om at Det hvite hus skal ha blandet seg inn.

Loven krever også at dommeren må være overbevist om at forliket går langt nok i å begrense Microsofts evne til å misbruke Windows-monopolet til å vri konkurransen i markedet.

Dersom Kollar-Kotelly avviser forliket, kan det likevel godkjennes gjennom en ankeprosess. Dette er det presedens for. I 1995 nektet dommer Stanley Sporkin å godkjenne et første forlik mellom justisdepartementet og Microsoft. Partene anket, og en ny dommer godkjente forliket.

Til toppen