Microsoft har søkt om 120 patenter i Norge

Det har lenge vært stille rundt generelle IT-patenter i Norge, men nå strømmer de inn. Microsoft alene har søkt om 120 stykker.

Patentering av programvareløsninger er et kontroversielt tema og i USA mener mange at generelle patenter og erstatningssummene som utbetales er i ferd med å lamme IT-bransjen. Mange er derfor redde for at det samme skal skje i Europa og i Norge.

I USA har man hatt en veldig lav terskel for å søke på generelle patenter, men her i Norge kreves det mer - man må løse et teknisk problem, heter det. Likevel flommer nå søknadene om norske patenter inn fra amerikanske IT-selskaper, blant annet fra Microsoft.

Her i Norge avslørte digi.no i 1999 at Kristiandsand-selskapet Bellboy hadde fått et veldig generelt patent som dekket det meste av netthandel og mobilhandel.

Nå overflommes det norske Patentstyret av programvare-patenter der IT-selskaper forsøker å sikre seg rettigheter på ganske generelle fremgangsmetoder.

Et søk hos Patentstyret avdekker at Microsoft har levert inn 120 patentsøknader i løpet av årene fra 2003 til 2005. Foreløpig er ingen av dem ferdig behandlet. Også for eksempel HP har søkt om 27 patenter, men et søk på SAP, Adobe og Oracle gir ingen treff.

Her kan du selv søke på patenter, varemerker og designsøknader i Patentstyrets database.

digi.no tok kontakt med Patentstyret som bekrefter at det er fullt mulig å få patenter i Norge på generell metodikk og ikke bare for eksempel søkeformler eller mer konkret kode.

- Vi bryr oss ikke om det er programvare eller noe annet så lenge det løser et teknisk problem, sier Olav Aasen, bransjesjef i Patentstyret til digi.no.

Aasen forteller at Bellboy-striden er den eneste programvare-patenten det har vært strid om så langt i Norge. Men nå kan det altså komme flere.

Programvare-patentene er omstridte fordi de ofte er generelle og det ofte er strid om hvem som viste teknikken først, men kanskje ikke tok patent på det. IBM har for eksempel patent på overlappende, gjennomsiktige vinduer.

Listen over patenter Microsoft har søkt på i Norge er stort sett slike metode-patenter. Blant annet har Microsoft søkt om norsk patent på bruk av virtuelle mapper og "Grafisk brukergrensesnitt til 3-dimensjonal visning av en datasamling basert på et attribut til dataene".

3D-systemet er et typisk eksempel, for det kan vekke minner om teknikker blant annet Xerox viste for mange år siden. digi.no fant blant annet denne nettsiden som beskriver arbeid gjort på Palo Alto-senteret.

På spørsmål om hvor mange programvarepatenter det er søkt om i Norge, svarer Aasen:

- Det er ganske mange, men det står ikke nødvendigvis spesifikt at det er programvare. Veldig mange løsninger er i praksis programvare selv om det er knyttet til en fysisk enhet. For eksempel er det mange gamle patenter knyttet til telefonsentraler, sier Aasen.

- Programvarepatenter ble først interessant når maskinvare og programvare skilte lag. Før var det vanlig at en og samme leverandør leverte alt i ett, men så ble det mer vanlig med rene programvareleverandører og da ble programvarepatentering mer aktuelt, sier Aasen.

Aasen presiserer at han ikke har inngående kjennskap til det amerikanske patentsystemet, men understreker at det er vesentlige forskjeller på amerikansk og europeisk praksis.

- I amerikansk patentrett kreves det ikke at det skal være et teknisk problem som ligger i bunn. Det gjør det i Norge og det kan gi ganske store forskjeller, sier Aasen.

EUs nye patentdirektiv ble ikke vedtatt etter hard motstand i fjor. Aasen hevder at det ikke gir så stort utslag.

- Det var veldig få endringer i det forslaget. Hensikten var å harmonisere reglene i Europa. Ikke åpne opp, sier Aasen.

Med Patentstyrets nye tjeneste kan hvem som helst følge med på hva som forsøkes registrert i Norge. Tjenesten viser bare informasjon om selve søknadene, ikke hele søknaden. Det er allikevel nok informasjon til å danne seg et godt bilde av hva de forskjellige patentsøknadene dreier seg om.

Til toppen