I Den "Gamle" Økonomien var motivet for å regulere et marked å hindre at det oppsto monopoler eller kartell-lignende situasjoner. Teorien gikk ut på at monopoler vil kunne utnytte sin situasjon til på urimelig grunnlag å øke prisene - og dermed sin egen lønnsomhet. Det var altså forbrukerne som skal beskyttes. Det var ikke hensynet til effektiviteten i konkurransearenaen som var det avgjørende. Hvilken samfunnsøkonomisk verdiskapning konkurransen ga, var heller ikke avgjørende: det er da også høyst tvilsomt om urimelig høye priser ut mot forbruker har noen som helst slags effekt på produktiviteten i samfunnsøkonomien.
Fokus for konkurransereguleringen i Den "Gamle" Økonomien har derfor vært prispolitikken.
Dette synet ble lagt til grunn når telemarkedene i Europa ble deregulert i 1998. Politikerne - og særlig norske politikere - fremhevet at formålet med de-reguleringen var at prisen på teletjenester skulle ned. Og prisene gikk ned. Da sa politikerne seg fornøyd. Til tross for at Telenor ut i fra alle målestokker fremdeles er et monopol. Med 90 prosent markedsandel på alle viktige områder er Telenor i stand til å melke enkelt-markeder, subsidiere andre markeder, og å bruke sin posisjon til å holde konkurrenter ute, eller la de betale høye priser for kjøp av sine tjenester, for eksempel tilgang til aksessnettet.
_logo.svg.png){kind=logo}
Konkurransereguleringen er nå i ferd med å få nytt fokus: Konkurransereguleringen i telemarkedet legger i større grad vekt på effektiviteten i konkurransearenaen. Det avgjørende er hvor mange aktører det er i hvert markedsegment, og at den største aktøren ikke skal ha en for høy markedsandel. I Danmark har dette gitt seg utslag i operative målsetninger: hvert marked skal ha minst tre aktører og ingen skal ha mer enn 60 prosent markedsandel.
Microsoft-saken på sin side dreier seg hverken om urimelig høye priser ut mot forbruker, eller om intensiteten i konkurransearenaen. Det er tvert om hevet over enhver tvil at Microsofts markedsdominans har ført til lavere priser ut mot forbruker, og at det har ført til sterk konkurranseintensitet basert på den plattform Microsoft har skapt. I tillegg - og dette er det viktigste punktet - Microsofts posisjon har gitt seg positive utslag på den totale samfunnsøkonomiske verdiskapning: USA har de siste 10 årene gjennomlevd en økonomisk vekst som har vært uten sidestykke, men med samtidig lav inflasjon. Dette skyldes at IT-sektoren har hatt en sterk produkt-og tjenesteutvikling, men samtidig med sterkt fallende priser.
Og her er sakens kjerne. Dommer Jackson gjør det helt klart at Microsoft-saken ikke dreier seg om høye priser ut mot forbruker, heller ikke at konkurranseintensiteten i markedet har vært for lav. Saken dreier seg om at Microsoft har hindret en innovativ utvikling av nye produkter. Sagt på en annen måte: Uten Microsoft hadde IT-utviklingen kommet mye lenger til glede for forbruker og samfunnsøkonomien. Dette er et poeng som både er vanskelig å bevise, er akademisk omstridt, og som strider mot hva som faktisk har skjedd.
Dommen mot Microsoft nevner bare (tilfeldig) et par eksempler på produkter som kunne ha sett dagens lys hvis ikke Microsoft hadde "drept" dem. Eksemplene er ikke overbevisende. Viktigere er det at økonomisk teori ikke underbygger påstanden om at en monopolist vil undertrykke innovativ utvikling. Tvert om. En fremtredende økonom som østerrikeren J. Schumpeter hevdet i sin tid at monopoler stimulerer til innovativ utvikling.
Og det er jo også det som har skjedd. I løpet av de 40 årene som databransjen har eksistert har det tre ganger skjedd at ny teknologi har brakt inn nye aktører som har undergravet dominerende aktørers dominans: minimaskinen undergravde stormaskinenes posisjon, PC-ene undergravde minimaskinenes posisjon, og Internett er nå - ironisk nok - i ferd med å undergrave PC-enes - og dermed Microsofts - dominans.
I den samme 40-års perioden har IT-industrien hatt en produktivitetsvekst på i gjennomsnitt over 20 prosent per år fra 1961 til 1999. Microsoft har eksistert i 20 av disse årene, og hatt en monopolsituasjon de siste 10 årene. Produktivitetsveksten i IT-bransjen de siste 10 årene har vært større enn 20 prosent i denne perioden, og spesielt stor de siste 5 årene.
Saken mot Microsoft er prinsippiell i den forstand at dommer Jackson har innsett at IT-bransjen og Den "Nye" Økonomien er spesiell. Det spesielle er at monopol-bedrifter ikke bidrar til å høyne prisene mot forbrukere eller dempe konkurranseeffektiviteten i markedet. Monopol-bedrifter kan bidra til å hemme innovativ produktutvikling, og dermed redusere den samfunnsøkonomiske verdiskapning.
Problemet for dommer Jackson - og oss andre (?) - er at teori og erfaring tilsier at det er det motsatte som har skjedd i Microsofts "regjeringstid".
