Microsoft mobbet Compaq til ridder

Mens Compaqs vitner bedyrer at selskapet elsker Microsoft, legger aktoratet fram en rekke eksempler på hvor engstelig det har vært for å tråkke over den vilkårlige streken til Bill Gates.

I forbindelse med rettssaken har Compaq bedyret to ting: For det første den nære alliansen med Microsoft, for det andre at selskapet aldri har spilt rollen som offer. Myndighetene dokumenterer noe annet: At ridderrollen er en følge av selskapets frykt for offerrollen, og at den nære alliansen er selskapets strategi for å unngå å tråkke Microsoft på tærne.

I et internt Compaq-dokument heter det blant annet at selskapet er bekymret for Microsofts "utilbørlig bruk av sin monopolsituasjon."

Opptredenen til senior visepresident John Rose i vitneboksen maner til ettertanke. Rose er Microsofts vitne, hans forhåndsdefinerte rolle er å tale Microsofts sak. Under ed forklarte han at han ikke har diskutert rettssaken med andre enn Microsofts visepresident Paul Maratz og at han ikke har møtt eller snakket med andre i Microsofts ledelse den siste tiden. Han gjentok flere ganger at han ikke hadde diskutert selve rettssaken med Bill Gates.

En e-post-melding fra selveste Bill Gates sier noe helt annet. Myndighetenes prosessfullmektig David Boies leste opp dette foran Rose: "Jeg takket Rose for alle hans reiser til Seattle og hans vilje til å sette av så mye tid til denne rettssaken." Rose tviholdt på at det eneste han hadde diskutert med Microsoft da han dro til Redmond seint i fjor, var Windows NT og SQL Server.

Myndighetene har tidligere dokumentert at Microsoft for to år siden truet med å trekke tilbake Compaqs Windows-lisens, fordi Compaq hadde gjort en avtale med America Online der ikonene for AOL og Netscape skulle installeres som standard på Windows-arbeidsflaten til Compaqs PC-er i USA, og erstatte ikonene for Microsoft Network og Internet Explorer.

Rose forklarte at avtalen med AOL skyldtes kommunikasjonssvikt internt i Compaq. Vedkommende som forhandlet fram avtalen var ikke blitt informert om en muntlig avtale mellom Compaq og Microsoft om at disse ikonene ikke skulle røres. Microsoft var ikke arg på Compaq på grunn av Netscape-ikonet, men fordi man ikke holdt seg til avtalen, ifølge Rose.

Da trakk Boies fram en intern e-post-melding fra Compaq, der en i ledelsen forklarer at "Microsoft vil forvente en eksklusiv ordninger som vil hindre oss fra å legge Netscape på arbeidsflaten."

Rose nektet til og med at Compaq hadde "fjernet" Microsoft-ikonene. Hans versjon var at man bare hadde "utelatt" dem. Boies svarte med å vise til det skriftlige vitnesbyrdet fra en annen ledende Compaq-medarbeider, Celeste Dunn. Her ble det forklart at Compaq hadde fjernet Microsoft-ikonene, at Microsoft var blitt informert, at Microsoft ikke hadde reagert og at folk fra Microsoft hadde vært med på seanser der Windows ble prøvekjørt for å sikre at alt fungerte bra uten de to ikonene. (Dette skjedde før trusselen om å trekke tilbake Windows-lisensen.) Rose avviste dette ved å hevde at slik tolket Dunn fakta på det tidspunktet.

Boies trakk også fram et Compaq-dokument fra 1993 som viser at selskapets ledelse drøftet egne utspill i lys av hva slags mottiltak Microsoft kunne finne på. Man var da særlig opptatt av mulige represalier dersom Compaq valgte GO-teknologi til hånd-maskiner i stedet for Windows.

Kanskje det er grunn til å tro sjefen for Microsofts lille konkurrent Be, Jean Louis Gassee, når han sier til Reuters: "Microsoft skaper et slikt klima med frykt for represalier hvis du gjør noe de ikke vil like, at noen folk føler kanskje en tilbøyelighet til å gjøre dem flere tjenester enn strengt tatt nødvendig."

Til toppen