Microsoft myker opp rettighetsvernet

Microsoft mener det lønner seg å gi flere innsyn i selskapets strengt bevoktede åndsverk.

Det ble kunngjort i går at Microsoft vil formalisere en utvikling som har pågått over lang tid, og gi flere institusjoner og selskaper innsyn i selskapets strengt bevoktede åndsverk. De siste årene har stadig flere regjeringer, akademiske institusjoner og utvalgte konkurrenter fått innblikk i kildekode. I november tok selskapet et viktig skritt med å gjøre lisensene til XML-formatet i Office gratis tilgjengelig for alle, gjennom programmet Microsoft Office 2003 XML Reference Schemas. XML-programmet er utviklet i samarbeid med offentlige myndigheter i Europa, og vil ifølge Microsoft Norge inngå i statlige informasjonsstrategier som bygger på åpne standarder.

Microsoft opplyste i går at det er utarbeidet lisensieringsprogrammer for enda to teknologier: ClearType som gir mer lesbare fonter på særlig PDA-skjermer, og filsystemet FAT. De første lisensavtalene i begge disse programmene er allerede tegnet, med henholdsvis Agfa Monotyp og Lexar Media.

Det vil bli utarbeidet tilsvarende formelle lisensprogrammer for en rekke andre teknologier, lover Microsoft, som i tillegg understreker at akademiske institusjoner skal få gratis tilgang til disse programmene. Det skal opprettes et eget nettsted med løpende detaljinformasjon om den nye rettighetspolitikken generelt, og nye lisensprogrammer spesielt.

Hvor dypt den nye rettighetspolitikken vil gå i å gi innsyn i Microsofts dyrebareste åndsverk, er ikke avklart. I sine uttalelser til pressen har selskapets juridiske direktør Brad Smith gjort det klart at det finnes en nedre grense. En annen uklarhet gjelder i hvilken utstrekning man vil tillate lisensinnehavere å markedsføre egne endringer av Microsofts teknologi.

Den nye rettighetspolitikken kommer etter langvarig press fra myndigheter og samarbeidspartnere. Den kan blant annet delvis betraktes som en reaksjon på regler som påbyr lisensiering av egen teknologi til konkurrenter av hensyn til interoperabilitet mellom forskjellige systemer. Disse er blant annet nedfelt i monopolforliket i USA, og spiller en stor rolle i den pågående monopolsaken i Europa.

Egen lønnsomhet er selvfølgelig også en viktig faktor. XML-lisensieringen løser problemet med lukkede dokumentformater, som særlig regjeringer har signalisert at de ikke kan gå med på lenger. Kildekodeinnsyn har også vært nødvendig for å forsikre USA-skeptiske land om at det ikke finnes saboterende eller spionerende trojanere i det de kjøper av Office og Windows, og for å tillate andre krypteringsordninger enn de amerikanske. Den nye profilen til Office og Microsofts serverapplikasjoner krever også bidrag fra samarbeidspartnere i langt større omfang enn tidligere, og følgelig også større åpenhet og bedre definerte prosedyrer for teknologideling.

Rettighetspolitikken vil videre gjøre det lettere for Microsoft å håndtere opphavsrettssøksmål. Selskapet er fortsatt innblandet i et trettitalls patentstrider, og har opplevd både forlik, domfellelse og frifinnelse i tidligere saker.

Microsoft er for øvrig seint ute med å formalisere utadrettede rettighetsprogrammer. Brad Smith viste selv til inspirasjonskilder som Hewlett-Packard, IBM, Intel, Fujitsu og Xerox.

Til toppen