Microsoft vil samarbeide med friprog-senteret

Knut Morten Aasrud i Microsoft Norge vil gjøre Windows til plattform for norsk åpen kildekode.

Åpen kildekode, eller fri programvare som mange foretrekker å kalle det, er på agendaen til de fleste programvarehus. Det er også i ferd med å bli et emne som politikere og andre utenfor IKT-bransjen må forholde seg til.

digi.no kjørte like før jul en serie artikler der vi satte fokus på åpen kildekode. Der tok vi blant annet for oss hvordan EU har forsøkt seg på å lage en alternativ lisens til den vidt utbredte GPL-lisensen (Ny «europeisk GPL» skaper lisenskrøll) og vi intervjuet Operas teknologisjef Håkon Wium Lie om selskapets forhold til åpen kildekode: Opera kan ikke åpne kildekoden. Vi spurte også leserne om deres erfaring med åpen kildekode: Bruker du åpen kildekode? Sistnevnte ble også en såkalt meme som spredde seg blant norske bloggere.

    Les også:

Verdens største programvareselskap, Microsoft, er for mange den rake motsatsen til åpen kildekode og fri programvare. Selskapet lever nesten utelukkende av lisensinntekter, enten det er i form av rent lisenssalg eller tjenester basert på selskapets egen proprietære programvare.

– Vi mener ikke at det er et enten eller. Det er gode muligheter for sameksistens, og vår oppgave som plattformleverandør er å bygge bro over dette, sier Knut Morten Aasrud, administrerende direktør i Microsoft Norge, til digi.no.

Så og si alle Microsofts viktigste produkter kan regnes som plattformer. Windows-operativsystemet ligger i bunn for et stort økosystem av tredjepartsleverandører av programvare, og det samme gjør systemer som Office og SQL Server.

Etter hvert har flere av disse tredjepartsleverandørene laget systemer som helt eller delvis deles ut under en åpen lisens. Det synes Microsoft-sjefen er et positivt tilskudd, men selskapet ønsker ikke å følge i samme spor med sine produkter.

– Det deles mye kildekode på Microsoft-plattformene, men hele plattformen behøver ikke å være åpen kildekode. Å levere som plattform er mer kostnadseffektivt, sier Aasrud.

En viktig grunn til at Microsoft på relativt få år klarte å vokse seg til å bli verdens største og mest lønnsomme programvareselskap, ligger i at selskapet hele tiden har fokusert på høyt volum og lavere priser.

Med stadig mer funksjonalitet innebygd i plattformene, slipper tredjepartsutviklere å bruke mye tid på standardfunksjonalitet som går på tvers av produktene. De kan fokusere på kjernefunksjonaliteten de ønsker å utvikle. Ulempen er at det omkransende økosystemet blir mer avhengig av Microsoft.

Selv om ikke Microsoft vil åpne kildekoden til sine kjerneprodukter, er de ikke redd for å vise frem koden.

– Vi gjør koden tilgjengelig, sikkerhetsmyndigheter har for eksempel tilgang, sier Aasrud.

Det samme har utdanningsinstitusjoner som trenger det. Universitetet i Tromsø har for eksempel fått tilgang til Windows-kildekoden. De har imidlertid ikke muligheten til å modifisere den og kompilere den på nytt, slik som er vanlig under en åpen lisens.

– Vi driver mye med delt kildekode, sier Aasrud.

Han henviser til at selskapet bruker mye ressurser på å legge tilrette for utviklere gjennom blant annet å lage eksempelkode innen sikkerhet, og også andre områder, som fritt kan benyttes av utviklere. Det er imidlertid ikke snakk om å lisensiere ut koden, selv om det også gjøres i noen tilfeller.

– Det har blitt lagt ut en del ting på SourceForge og CodePlex, sier Aasrud.

På spørsmål fra digi.no om hvor det eventuelt i Microsofts øyne kan være hensiktsmessig med åpen kildekode, drar Microsoft-sjefen frem offentlig sektor.

– Her vil det antageligvis være rom for åpen kildekode, sier Aasrud til digi.no.

Han står imidlertid fortsatt fast på at det ikke vil være nødvendig eller hensiktsmessig å kreve åpen kildekode hele veien fra maskinvaren og ut til brukeren. Det er de spesielle kommune-løsningene som best egner seg for åpen kildekode-tilnærmingen. Standardfunksjonalitet som alle trenger hører hjemme i plattformen.

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, eller friprog-senteret som de liker å kalle seg selv, skal blant annet hjelpe Norges kommuner med å utveksle løsninger på tvers av kommunegrensene. Det er et område der Microsoft-sjefen vil være med på.

– Vi vil ha dialog med nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, sier Aasrud.

Foreløpig har det imidlertid ikke skjedd mye på den fronten.

Microsoft har noen gratisprodukter, for eksempel webserveren Internett Information Server (IIS) og nettleseren Internet Explorer. På tross av at de er gratis, ser ikke Aasrud for seg at det er aktuelt å dele ut kildekoden til de under en åpen lisens. Selv om selskapet fortsatt vil holde kildekoden lukket, også for gratisproduktene, så mener Microsoft at det blir feil når de stemples som et lukket selskap.

– Det er ingen som driver mer åpen innovasjonsprosess enn Microsoft, sier Aasrud.

Han henviser til at Microsoft alltid er tidlig ute med å fortelle om hva som kommer, og at de kjører åpne alfa- og betatester der innspill fra veldig mange blir tatt hensyn til. Dessuten er Microsoft et av de mest åpne selskapene når det gjelder hva deres ansatte kan skrive om på sine blogger. Det er få restriksjoner, og mange har brukt muligheten til offentlig å kritisere ting de ikke liker hos sin arbeidsgiver.

Microsoft vokste seg størst på å selge programvarelisenser, og det er en forretningsmodell de fortsatt har troen på.

– Dette er forretningen vår, og vi må kunne stå 100 prosent for den, sier Aasrud.

    Les også:

Til toppen