Midlertidig forskrift om alternative telekommunikasjonsnett

MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM ALTERNATIVE TELEKOMMUNIKASJONSNETT

Fastsatt av Samferdselsdepartementet 31.10.96 nr xx med hjemmel i lov 23. juni 1995 nr 39 om telekommunikasjon (teleloven).

§ 1 Formål

Forskriftens formål er å fremme effektiv bruk av ressurser, bedre utnyttelsen av eksisterende telenett, samt legge grunnlag for et godt og rimelig tilbud av teletjenester.

§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder anlegg og bruk av alternative telenett. Anlegg og bruk av telenett som ikke medfører tilbud til andre, er ikke omfattet.

STF kan i særlige tilfeller bestemme at alternative telenett skal omfattes av registreringsplikten etter

§ 5, selv om nettet eller nettene ikke benyttes til tilbud til andre.

§ 3 Definisjoner

I denne forskrift menes med:

a) alternative telenett: telenett som ikke er pålagt konsesjonsplikt etter teleloven § 2-1 og som er etablert for egne formål; herunder jernbanens, sporveiselskapenes, energiverkenes og Forsvarets nett, samt lukkede og interne nett. Telenett som kan anlegges etter § 4 og kabel-tv-selskapenes nett anvendt til teleformål, er også omfattet. Dette gjelder også mobilkommunikasjonsnett, såfremt de benyttes til annet enn tilbud av egne konsesjonspliktige teletjenester.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Dødtid koster tid og penger. Slik gjør du videomøtene effektive

b) lukket telenett: telenett som tilhører en person, foretak, sammenslutning eller myndighet, som nyttes i egen virksomhet og som ikke er tilknyttet offentlig telenett eller kan nyttes til signalformidling ut over landets grenser.

c) interne telenett: telenett som er anlagt innenfor grunnmur eller avgrenset geografisk område (husstands- eller bedriftsinterne nett), og som er beregnet på eller kan tilknyttes offentlige telenett

d) samtrafikk: trafikkutveksling mellom leverandører av telenett og -tjenester. Dette forutsetter fysisk og logisk sammenkobling av telenett og -tjenester som muliggjør at alle brukere, uavhengig av leverandørtilknytning, kan kommunisere med enhver annen og ha tilgang til telenett og teletjenester levert av andre.

e) samlokalisering: tilgang til eiendom, lokaler m.m. som benyttes til eller kan benyttes til lokalisering av telenett, herunder føringsveier for kabler.

§ 4 Anlegg og bruk av alternative telenett

Leverandør av teletjenester kan anlegge telenett for å tilby egne teletjenester. Anlegg av telenett for å tilby offentlig taletelefoni og leid samband krever konsesjon etter teleloven §2-1.

I alternative telenett kan det tilbys teletjenester som ikke er konsesjonspliktige, og teletjenester det er gitt konsesjon til etter teleloven §2-2.

Tilfeldig overskuddskapasitet i alternative telenett kan tilbys andre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Skal knekke Silicon Valley-koden: – En «fast track» for global skalering

Bruk av radioforbindelser i alternative telenett krever konsesjon etter bestemmelsene i teleloven kap 5 .

§ 5 Registrering

Før alternativt telenett anlegges eller tas i bruk, jf § 4, skal forholdet registreres hos Statens teleforvaltning.

Til grunn for registrering skal netteier skriftlig gi opplysninger om følgende:

· netteiers navn og adresse, kontaktperson, evt samarbeidspartnere ved utbygging m.m.

· beskrivelse av telenettets geografiske utstrekning og plassering inkludert forbindelser til utlandet

· offentlige teletjenester som skal leveres i telenettet (førstehånds bruk av nettet)

Eier av telenett som er registrert i henhold til denne forskriften, kan pålegges å gi årlig rapport til Statens teleforvaltning om endringer i opplysninger oppgitt ved registreringen.

Hvis kontrollhensyn eller viktige statistikkformål tilsier det, kan Statens teleforvaltning gjennomføre endringer i opplysningsplikten. Statens teleforvaltning kan utarbeide nærmere retningslinjer om omfanget av opplysningsplikten.

Statens teleforvaltning skal på hensiktsmessig måte gjøre opplysninger, statistikk og oversikter knyttet til slike forhold, offentlig tilgjengelig.

Samferdselsdepartementet kan gjøre unntak fra registreringsplikten etter denne forskriften, evt fastsette konsesjonsplikt, jf teleloven kapittel 2, for anlegg og bruk av telenettet.

§ 6 Gebyr

Statens teleforvaltning kan fastsette gebyr for registrering og tilsyn, jf forskrift 19. januar 1996 nr 118 om gebyr m.v. til Statens teleforvaltning.

§ 7 Regnskapsføring

Kryssubsidiering fra ene- eller særrettvirksomhet til telekommunikasjons- virksomheten er ikke tillatt.

Tilbyder av alternative telenett, som har ene- eller særrett innenfor et annet område enn telekommunikasjon, skal regnskapsmessig skille ut anlegg og bruk etter § 4 i et selvstendig forretningsområde, med adskilt resultatregnskap og balanse. Åpningsbalansen skal reflektere de reelle verdier i forretningsområdet for telekommunikasjon.

Overføring av midler (herunder pengeoverføringer, samt kapital og utstyr som stilles til rådighet) fra ene- eller særrettsområder til telekommunikasjonsområdet, skal skje til markedsvilkår. Intern avregning av ytelser mellom telekommunikasjonsområdet og ene- eller særrettsområder skal skje til markedspriser. Ved utnyttelse av felles produksjonsutstyr, skal det avregnes til markedspris. Når markedspris mangler, skal kostnader ved produksjon av ytelsen, inkludert rimelig avkastning av markedsverdivurdert kapital, anvendes.

Interne transaksjoner mellom området for telekommunikasjon og ene- eller særrettsområder, må kunne dokumenteres med skriftlige avtaler.

Virksomheter, som omfattes av denne bestemmelsen, skal hvert år innen 1. juli avgi regnskapet for sin telekommunikasjonsvirksomhet til Statens teleforvaltning.

Statens teleforvaltning kan pålegge eier av registreringspliktig telenett, som omfattes av denne bestemmelsen, å gjennomføre interne kontrollsystemer eller ekstern revisjon for å sikre etterlevelse av denne bestemmelsen.

Statens teleforvaltning kan gjøre unntak fra regnskapsplikten etter denne bestemmelsen, når slik plikt må anses urimelig.

§ 8 Samtrafikk

Eier av alternativt telenett har rett til å føre forhandlinger om samtrafikk med eier av annet alternativt telenett, eier av telenett som har konsesjon etter teleloven kapittel 2 og leverandører av offentlige teletjenester.

Etter anmodning fra en eller begge parter kan Statens teleforvaltning bistå i pågående forhandlinger med sikte på å oppnå enighet mellom partene. Statens teleforvaltning kan i slike tilfeller fastsette tidsfrister og andre vilkår knyttet til forhandlingsprosessen.

Hvis avtale om samtrafikk ikke er kommet i stand innen tre måneder etter at skriftlig anmodning om bistand er fremsatt, kan Statens teleforvaltning gi pålegg om samtrafikk, herunder fastsette avtalevilkår, for å sikre kommunikasjon mellom brukere i offentlige telenett.

Statens teleforvaltning kan pålegge partene å omgjøre allerede inngåtte avtaler, hvis vilkår i avtalen er i strid med bestemmelser i lov, forskrift eller konsesjon.

På anmodning fra Statens teleforvaltning, skal netteier sende kopi av avslag på anmodning om samtrafikkavtaler, samt inngåtte samtrafikkavtaler til Statens teleforvaltning.

§ 9 Samlokalisering

Eier av alternativt telenett har rett til å føre forhandlinger om samlokalisering med eier av annet alternativt telenett og med eier av telenett som har konsesjon etter teleloven kapittel 2. Vederlag og øvrige vilkår avtales mellom partene. Hvis partene ikke blir enige om vederlaget, fastsettes dette ved skjønn, jf lov 1. juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.

Hvis forhandlinger om samlokalisering ikke fører frem innen tre måneder, kan saken bringes inn for Statens teleforvaltning til megling. Hvis megling om samlokalisering ikke fører frem og hvis viktige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Statens teleforvaltning gi pålegg om samlokalisering, jf teleloven § 10-2 tredje ledd. Hvis særlige forhold foreligger, kan STF pålegge samlokalisering, selv om forhandlinger ikke er ført.

§ 10 Teletjenester til boligområder og beboernett

Eier av beboernett kan selv velge leverandør av teletjenester og kringkastingssignaler. Netteier som nevnt kan fritt velge entreprenør for arbeider i eget nett.

I avtaler med den enkelte leverandør spesifiseres hvilken kapasitet i nettet som skal anvendes til levering av den enkelte tjeneste. Leverandør kan ikke disponere kapasitet i nettet utover det som fremgår av avtale.

§ 11 Netterminering og bruk av standarder

Eier av telenett som er registrert i henhold til § 5, skal på forespørsel eller i leveringsvilkår opplyse om tekniske egenskaper vedrørende grensesnitt som brukes i nettermineringspunktene, samt hvilke standarder som er brukt.

Dersom grensesnittet i telenettet setter krav til terminalutstyret ved adgang til eller bruk av telenett eller teletjeneste, skal disse krav være offentlig tilgjengelige, objektive og ikke-diskriminerende.

Relevante standarder og tekniske forskrifter skal benyttes ved tilknytning av abonnentutstyr og ved tilknytning til telenett.

Standarder skal være:

· offentliggjort i Europeiske fellesskapstidende (inkludert EøS-tillegget) eller, hvis slik ikke finnes;

· europeisk standard godkjent av ETSI (European Telecommunication Standards Institute) og/eller CEN (Comité Européen de Normalisation)/CENELEC (Comité Européen de Normalisation Electronique), eller av annet tilsvarende standardiseringsinstitutt, eller hvis slik ikke finnes;

· internasjonale standarder eller anbefalinger godkjent av ITU (den internasjonale teleunion), ISO (Den internasjonale standardiseringsorganisasjon) eller annet tilsvarende internasjonalt organ, eller, hvis slik ikke finnes;

· standarder eller spesifikasjoner godkjent av norske standardiseringsorganisasjoner, herunder Statens teleforvaltning.

Statens teleforvaltning kan pålegge bruk av bestemte standarder dersom hensynet til grunnleggende krav (jf teleloven § 1-4), internasjonale forpliktelser eller andre viktige samfunnsinteresser tilsier dette.

§ 12 Autorisasjon

Ved anlegg, drift og vedlikehold av alternative telenett som er registrert i henhold til § 5, skal installatør autorisert av Statens teleforvaltning benyttes. Statens teleforvaltning kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen dersom særlige forhold foreligger.

§ 13 Tilsyn

Statens teleforvaltning fører tilsyn med og kan gi nødvendige pålegg for å sikre etterlevelse av denne forskriften.

Netteier skal medvirke til gjennomføring av tilsyn. Dette omfatter bl.a. å gi tilsynspersonell uhindret adgang, samt å fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre tilsyn.

§ 14 Adgang til å bringe saken inn for Statens teleforvaltning

Bruker eller annen med rettslig interesse kan be Statens teleforvaltning avgjøre om eier av alternative nett har opptrådt i strid med forskriftens bestemmelser.

§ 15 Klage

Enkeltvedtak truffet etter denne forskriften kan påklages, jf forvaltningsloven kapittel VI.

§ 16 Sanksjoner

Statens teleforvaltning kan gjennomføre stenging av telenettet jf teleloven § 7-5, samt ilegge tvangsbot, jf teleloven § 10-3.

Brudd på forskriften straffes etter teleloven § 10-4.

§ 17 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. november 1996 og gjelder t.o.m. 31.12.1997.