Minimale rentetap i NetCom

På tross av en langsiktig gjeld på 2,1 milliarder kroner vil ikke NetComs resultat for tredje kvartal bli svekket etter den kraftige renteoppgangen.

Sommeren 1997 inngikk NetCom en låneavtale på inntil 2.460 millioner kroner. Ved utgangen av juni var det trukket 2.186 millioner kroner på dette lånet.

Ved jevne mellomrom justeres renten på ulike deler av lånet i forhold til én måneds og tre måneders renter i pengemarkedet (NIBOR - interbankrente).

Den siste måneds skarpe oppgang i disse rentene kan i utgangspunktet slå hardt ut for NetCom. En renteøkning på tre prosentpoeng ville anslagsvis kostet selskapet 16 millioner kroner i kvartalet.

NetCom har imidlertid bundet renten på store deler av lånet.

- Vi har bundet renten på omtrent 70 prosent av den lange gjelden vår, på tre til fem års kontrakter, forteller finanssjef Astrid Kårstad hos NetCom.

Kårstad sier at renten på disse delene av lånet ble bundet i fjor sommer og i våres.

De resterende deler av lånet får justert sine renter i forhold til én måneds og tre måneders renter, på ulike tidspunkt utover høsten.

Foreløpig innebærer dette at for tredje kvartal isolert sett, vil den siste tidens renteøkninger ikke gi negative effekter for NetCom.

Dersom renten fortsatt blir værende på dagens nivå, vil ulike deler av den gjelden som ikke er knyttet opp mot lange renteavtaler gradvis få en høyere rente.

Dette gjelder altså for omtrent 650 millioner kroner av en total langsiktig gjeld på 2.186 millioner kroner.

NetCom bruker såkalte rentebytteavtaler for å sikre 70 prosent av den lange gjelden. Det skjer ved at NetCom har gjort avtaler om at de skal betale en forhåndsavtalt rente på et beløp tilsvarende sin egen gjeld, mens andre overtar forpliktelsen til å betale den renten som i utgangspunktet tilhører selskapets gjeld.

Ved en renteøkning vil NetCom relativt sett vinne på en slik avtale, tilsvarende vil selskapet gå glipp av en gevinst dersom rentenivået skulle falle under det nivået man har bundet renten på.

Dersom renten ligger flatt i hele perioden, betaler selskapet normalt en liten premie for den sikkerheten avtalen gir. Det skyldes at de lange renten normalt ligger høyere enn de korte.

Til toppen