Minimalt med norske IT-patenter

Patenter blir stadig viktigere i IKT-bransjen, men det er langt mellom hvert norske patent.

De store IT-selskapene slåss om å søke og få innvilget flest mulig patenter, for patenter er blitt stor butikk.

Aktører som Microsoft og IBM får innvilget tusenvis av patenter i året og tjener milliarder på å la andre bruke teknikker de har patentert. Mange av patentene blir inngått som forsvar – for å unngå at man blir saksøkt.

For det er mulig å få innvilget generelle patenter og taper man i slike saker, kan det bli dyrt. Sony, Toshiba og Microsoft har alle tapt eller inngått forlik i patentstrider i det siste.

Bransjeorganisasjoner har tidligere påpekt at norske selskaper ikke har tatt inn over seg hvor viktig patenter er. Og tall fra det norske patentstyret understreker også hvor få aktører som driver med forskning og utvikling i Norge.

Her er antall godkjente patenter for utvalgte år som Patentstyrtet har tildelte norske selskaper. Tallene er ikke nøyaktige, for kategoriene Patentstyret bruker fordeler IT-patenter er ikke entydige, men de gir sammenlignbare tall, forteller Olav A. Aasen, sjef for elektro- og fysikkpatenter hos Patentstyret til digi.no.

Tallene viser at dotcom-årene satte fart i IT-bransjen og økte bevisstheten om patenter, men antall patenter synker fra 2003 til 2004.

Dessverre klarer ikke Patentstyret å hente ut nøyaktig hvilke selskaper som har fått tildelt patentene, men Aasen forteller at leverandøren av telekonferanseutstyr Tandberg fikk mange patenter. Tidligere var det Opticom og Fast Search & Transfer som ledet med flest patenter, men nå er Opticom mindre aktiv.

Til toppen