The Digital Millennium Copyright Act (DMCA) er en amerikansk lov som gjør det ulovlig å lage eller spre teknologi som gjør det mulig å omgå kopisperrer. Den kan også benyttes til å kreve at nettsteder fjerner innhold som bryter med amerikansk åndsverklovgivning.
Loven har blitt kraftig kritisert fordi den gjør det litt for enkelt å bruke den til å true nettsteder til å fjerne innhold uten at det nødvendigvis er god grunn for det. Et slikt tilfelle skjedde nylig i forbindelse med en video fra Second Life som ble lagt ut på YouTube.
Les også:
- [15.06.2005] Tung strid om uorginale toner-kassetter
- [13.01.2003] Kopibeskyttelseslov verner overpriset skriverrekvisita
- [22.12.2002] Hollywood-offensiv mot DVD-kopierer
- [18.12.2002] Russerne frifunnet for kopibrudd i USA
Second Life er en virtuell verden der man også kan jobbe og tjene virtuelle penger. Det litt spesielle er at de pengene man tjener kan veksles om til ekte amerikanske dollar.
Anshe Chung er en som tjener penger på å jobbe i Second Life. Hun fikk mye oppmerksomhet etter at det ble kjent at hun hadde passert en million amerikanske dollar i virtuelle verdier i Second Life.
På veien til rikdom har hun imidlertid hisset på seg mange og et virtuelt intervju CNet News hadde med henne ble sabotert. En person hadde laget en script som gjorde at intervjuet ble skjemmet av en sverm av flyvende digitale peniser. Intervjuet måtte derfor kanselleres. Etterpå ble en video av seansen lagt ut på YouTube.
Det likte verken Anshe Chung eller hennes ektemann, Guntram Graef. For å få YouTube til å fjerne videoen som han mente var støtende, benyttet han seg av DMCA-lovgivningen. Med den i hånden krevde han at videoen ble fjernet fordi den viste Anshe Chung i form av en avatar (en stedlig representant i den virtuelle verdenen, figuren man styrer når man går rundt i Second Life) som hun eide rettighetene til.
I USA er det slik at man ikke uten videre kan ta bilder eller filme ting som noen eier, uten deres tillatelse. For eksempel eier en bedrift sin logo og kan i teorien kreve at ingen viser den uten deres tillatelse. En del bedrifter prøver å gjøre dette gjennom å legge på en restriktiv sluttbrukerlisens (EULA – End User License Agreement), slik vi kjenner fra programvare, for de som ønsker å laste den ned.
Det finnes imidlertid et unntak i lovgivningen som åpner for det som kalles «fair use». Det er et litt flytende og vagt begrep, men det omfatter blant annet retten som medier har til å rapportere nyhetshendelser.
Problemet er at nettsteder ofte etterfølger DMCA-forespørsler selv om det er et klart tilfelle av «fair use». Konsekvensen av å ikke raskt føye seg, kan bli dyre søksmål. YouTube godtok derfor argumentasjonen fra Anshe Chung og fjernet videoen som viste det virtuelle angrepet.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Både YouTube og Anshe Chung ble anklaget for å misbruke DMCA-lovgivningen til å innskrenke ytringsfriheten, et argument Guntram Graef etter hvert fikk øynene opp for.
– Jeg vil gjøre det klart at jeg angrer på å ha benyttet meg av DMCA-lovgivningen i dette tilfellet, da dette ikke dreide seg om åndsverk, sier Graef til CNet News.
Graef sier at han først prøvde andre midler for å få YouTube til å fjerne videoen, men at han tilslutt så seg nødt til å bruke DMCA-lovgivningen.
– Jeg lette etter en måte å gi dem beskjed om fornærmende og upassende. Det eneste tilgjengelige var et skjema for DMCA-klager, sier Graef til CNet News.
YouTube har i ettertid endret begrunnelsen for sin sletting av videoen. Nå står det at videoen er slettet på grunn av brudd på YouTubes retningslinjer.
