Harald Baldersheim er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og er ikke imponert over politikere og kommuneansattes bruk av Internett som en ytringskanal.
På torsdag holdt han et innlegg på Norges Forskningsråds avslutningskonferanse KIM (kommunikasjon, IKT og media). Baldersheim har ledet forskingsprosjektet «Makten på nettet«, som var en del av KIM. Formålet var å analysere hva IKT har å si for makt og demokrati i samfunnet.
- Kunnskapsforvaltningen går på tomgang. Det er for mye informasjon som det offentlige ikke klarer å forvalte på nettet, uttalte statsviteren.
Et godt ekesempel er SV-lederen Kristin Halvorsen som ble en førstegangskvinne da hun etablerte en egen blogg før valget i 2005.
Det hele startet greit, men etter hvert ble det for arbeidskrevende for partilederen å svare på alle innspillene som var forventet skulle besvares fra henne personlig. Det viste seg også at det etterhvert ble vanskelig å styre dialogene på bloggen i en positiv retning. Kanalen som kunne vært det beste verktøyet for demokratisering, ble til slutt lagt ned.
- Personifisering på nettet sakker akterut i forhold til teknologien, sier Baldersheim.
Mens man er opptatt av å drifte serverparken og legge til rette for fiber og trådløse kablinger, glemmer man hvordan man kan bruke nettet som en ytringskanal for å nå folket.
Med en aktiv redaktørfunksjon kunne kommunene fått en rekke gode innspill fra borgere via pratekanaler, blogger og diskusjonsfora. Dette har ikke vært prioritert i kommunene, mener Baldersheim.
Norske kommuner er storforbrukere av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og både som politisk-demokratiske arenaer, som tjenesteytere, som arbeidsgivere og som lokalsamfunn utvikler de seg i retning av mer «virtuelle» kommuner. Nå er alle «på nett», og de politiske og administrative prosessene digitaliseres i raskt tempo.
Professoren har skrevet boken: «Mot den virtuelle kommunen : Studier i e-demokrati og e-forvaltning».
Boken illustrerer hvilken muligheter IKT kan by på for kommuner, samtidig som den også belyser hvilke fallgruver det kan føre med seg i forhold til innbyggere.
Selv om terskelen for å kunne si sine meninger er blitt lavere med Internett blant folk flest, mener Baldersheim at det generelle samfunnsengasjementet ikke har blitt større.
Dette tar han opp i boken om innovasjon og politisk styring i tilknytning til innføring av e-forvaltning og e-demokrati.
Baldersheim har to postdoktor stipendiater som skal forske på problemstillinger omkring nettverksstyring, demokratitilbud på nett og informasjonssikkerhet og personvern.
Han tror politikere og offentlige personer vil vinne i kampen om folkets gunst ved å få til en sterkere dialog og personfokusering på nettet.
