– Telefoner er ikke bærekraftige. Vi har prøvd å se på andre aktører enn forbrukerne, forklarer Ines Petra Junge ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet en doktorgrad om bærekraftige mobiler.
Mobiltelefoner blir produsert under svært kritikkverdige forhold. Junges veileder, professor Maja van der Velden, har laget et kart over hvilke deler av produksjonsprosessen som er minst bærekraftige. Oversikten viser alt fra utvinning av mineraler til batterier, skjermer og annen elektronikk til selve produksjonen og programmeringen.
– Gruvene som utvinner mineraler til bruk i ny teknologi, er miljøfiendtlige, og arbeidsforholdene er svært dårlige og ofte uten minstelønn. I selve produksjonsprosessen er det avdekket tilfeller av barnearbeid, dårlige arbeidsforhold og ingen minstelønn. Materialene som brukes i produksjonen, kan være helseskadelige, sier Junge.
Det trengs internasjonale avtaler for å rette opp i slike problemer, sier hun, men noen ting kan vi også gjøre selv:
– I 2017 var gjennomsnittlig brukstid for en mobil 18 til 24 måneder, selv om den kunne ha blitt brukt mye lenger. Nå er vi oppe i en gjennomsnittlig brukstid på tre år, sier hun.
Hun forklarer at noe av årsaken til at gjennomsnittlig brukstid var svært lav en periode, skyldtes kampanjer fra enkelte aktører om å bytte mobil når som helst. Eksempler er såkalte Svitsj- og SWAP-avtaler.
– Slike bytteavtaler lovet at den innbyttede mobilen resirkuleres eller kommer noen til gode. Det mest miljøvennlige ville uansett ha vært om mobilen ble brukt til den ikke virket lenger. Den mest miljøvennlige telefonen er den du bruker lengst mulig, sier Junge.
Hun mener at vi må bli mye flinkere til å reparere og vedlikeholde elektronikken for at den skal kunne vare lengst mulig.
Hvor lenge kan en telefon vare?
Junge forklarer at noe av den største utfordringen med å få telefonen til å vare, er oppdateringer og lagringsplass. Hun har selv hatt et personlig prosjekt der hun har forsøkt å få telefonen til å vare lenge, men hun har sett seg nødt til å prøve flere. Først hadde hun en alternativ Linux-basert telefon. Deretter en Iphone 5 og så 5S. I dag har hun en Iphone 6S som hun planlegger å ha helt til operativsystemet ikke kan oppdateres mer.
– Hovedutfordringen med å få telefonen til å vare lenge, var at det ikke var mulig å oppdatere den lenger. Til slutt var det heller ikke mer lagringsplass, og jeg kunne ikke bruke telefonen til å kjøpe T-banebillett, forklarer hun.
Da ble hun nødt til å få en annen telefon – ikke fordi den ikke virket, men fordi det ikke var mulig å oppdatere den. Junge mener dette er problematisk. Det er ikke bare opp til forbrukerne å gjøre de riktige valgene.
-kopi.jpg)
Ifølge Junge er mesteparten av miljøavtrykket til en telefon avhengig av hvordan den er designet. Materialvalg og muligheten til å bytte ut deler som blir ødelagt, er svært viktig for hvor bærekraftig telefonen er. Disse avgjørelsene tas allerede i designprosessen. Derfor mener hun at mye av ansvaret ligger der.
Deler som kan byttes ut
For om lag ti år siden ble Fairphone lansert. Det var telefoner som skulle være laget på en bærekraftig måte, både i materialvalg og i fabrikker med arbeidsforhold som tåler dagens lys.
– Fairphone 1 var ikke modulær, men fokuserte på at mineralene skulle være fra gruver som praktiserte etter fair-prinsipper. Da de laget versjon to, var det mulig å bytte ut deler, som batteriet eller kameraet. Da var det mulig å oppdatere og oppgradere den uten å bytte telefon. Nå er det også mulig å sende utdaterte deler tilbake til selskapet, sier Junge.
Det betyr at selskapet kan resirkulere delene.
.jpg)
Er regjeringen redd for kunnskap?
Jakt på profittmaksimering
Junge forteller at det finnes andre start-ups som har lansert miljøvennlige mobiler, som Puzzlephone og Shiftphone, men at ingen har blitt store kommersielle aktører.
– Hvorfor tar ikke de store selskapene tak i miljøutfordringene selv?
– De er låst til en situasjon som handler om profittmaksimering, mener Junge.
Det kan være utfordrende for de små selskapene å vokse. Derfor har Junge også sett på ulike måter å slå sammen strategiene på i sin avhandling.
– Vi må lære av det disse selskapene får til og lage en hybrid av det. Shiftphone kunne for eksempel vokse ved å ha en desentralisert forretningsstrategi, forklarer hun.
Designet påvirker forretningsmodellen
Junge mener at design og forretningsstrategi burde henge bedre sammen. Mange valg som påvirker forretningsmodellen, tas i designprosessen.
– Vi som utviklere og designere må tenke spesifikt gjennom hvordan vi kan gjenbruke deler som tas tilbake, sier hun.
Hun mener sosiale, miljømessige og økonomiske forhold bør ses i sammenheng.
– Hvis vi må ta miljømessige eller sosiale hensyn, vinner likevel ofte de økonomiske hensynene.
– Det er mye politikk i designet. Du kan designe telefonen slik at det er mulig å komme til kameraet så det kan byttes, sier Junge.
Utfordringene ligger i selve telefonen
Junge forteller at noen utviklere jobber med å få telefonene til å bruke mindre strøm og være mer energieffektive. Dette er ikke det viktigste, mener hun:
– Energisparing er en veldig liten del av mobilens miljøbelastning. Det er veldig mye mer å spare på materialene i telefonen, slik som gull og sjeldne jordartsmetaller.
Hun forteller at hun har sett på andre former for skjermer. Det finnes skjermer som kan lages helt uten sjeldne jordartsmetaller. Da er det ulike former for plastmaterialer som gir fargene, ved hjelp av noe som kalles elektronisk blekk. Denne typen skjermer sender ikke ut lys, men endrer farge ved hjelp av elektriske signaler. Dermed bruker de også lite strøm. Syv farger er mer enn nok, mener Junge.
– Det er mindre belastende for øyet å se på slike skjermer, vi slipper å bruke sjeldne jordarter, og plast er organisk kjemi, så disse skjermene er lettere å resirkulere, sier Junge.
Derfor mener Junge at det bør være mulig å fase ut materialer som er miljøbelastende å utvinne og heller satse på helt andre typer teknologier.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Schibsted kjøper Chat GPT til nesten alle ansatte
