Mobilen trenger en lenestol, det er klart!

Slitne mobiltelefoner trenger pleie og omsorg. Hva med en lenestol i skinn basert på belgisk blå - med intakt underhudsfett?

Therese: I Aftenposten på søndag var det et digert oppslag om at elektronikk-bransjen prøver - så godt de kan - å gjøre datateknikken myk og menneskelig.

Sven (IT-sjef ved Institutt for Menneskerettigheter, 'stedfortredende samtalepartner' mens Per Christian Klingenberg Stokke er i Australia): Du verden. Hva så?
Therese: Det er helt utrolig hva den såkalte elektronikk-bransjen lager av ubrukelig tilbehør. Så du oppslaget eller? Det var bilde av lenestoler til mobiltelefonene. Små, søte lenestoler. En med topp moderne ku-mønster og en i sjokkrosa. Disse får man visstnok kjøpt i vanlige trauste bokhandler. Clas Ohlson kunne endog skryte på seg å ha en metall-aktig fluktstol til slitne mobiler.
Sven: Eh.. Du har vel ikke ditt helt på det tørre du heller? Du vifter med mobil-tilbehør både titt og ofte.

Therese: Mener du mobiletuiet som moren min har strikket til meg? Det blir noe helt annet. Det er jo ganske smakfullt, dessuten er det greit å ha som polstring når jeg mister mobilen i bakken..
Sven: Da er det kanskje bedre å polstre den med et skinnetui basert på belgisk blå - med intakt underhudsfett.
Therese: Blir ikke det litt klissete?
Sven: Jo, og så tror jeg det blir litt mindre funksjonelt. Ja, endelig litt funksjonell nips! Ha! Når Nerdums kitsj-trend tar av, så vil dette selge seg selv. Men da har vel blåtannpluggene i ører og øyne tatt over. På den annen side... De skal jo også legges til hvile et eller annet sted innimellom. Presto! Folk har jo labbet rundt med trådløse sigarer i etui i århundrer, så hvorfor ikke en mobildings i gjennomsiktig-vi-liker-alle-mac-design-plastetui fra Versace i brystlommen?
Therese: Nei, nå får du jaggu gi deg! Du høres jo ut som om du virkelig digger disse greiene!
Sven: Mmmm. Bare en liten ting til slutt; En kompis av meg kjøpte en sånn vibrator for GSM-telefoner - sånn at du vet når noen ringer til deg uten at du behøver å ha på ringelyden. Ulempen var at den vibrerte for langt flere abonnenter enn ham selv. Den ble degradert til romsøppel, men så var den jo ikke myk og menneskelig heller...

Aftenposten-artikkelen kan du for øvrig lese her.

Til toppen