Rapporten fra Folkehelseinstitutet er på over 200 sider.

– Mobiler og WLAN gir ingen helserisiko

Norsk ekspertgruppe har gjennomført omfattende studie.

Folkehelseinstituttet la i dag fram en rapport hvor det går klart fram at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å si at de svake elektromagnetiske feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr gir helseskader. Rapporten er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Ekspertgruppen er ledet av av Jan Alexander, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

De øvrige medlemmene av gruppen kommer fra Karolinska Institutet, Høgskolen i Oslo og Akershus, Arbeidsforskningsinstituttet, Trondheim kommune, Universitetssykehuset Nord-Norge, Chalmers tekniska högskola, Statens strålevern, Post- og teletilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Utvalget har studert helsevirkninger av svake elektromagnetiske felt som finnes mobiltelefoner, trådløse telefoner og nettverk, basestasjoner for mobiltelefoner, kringkastingssendere og annet kommunikasjonsutstyr. Utvalget har sett på hvor sterke feltene er, om de utgjør en helserisiko, hvilke regler som gjelder og om grenseverdier overholdes.

Gruppen fant ikke grunnlag for at de svake feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr øker risikoen for kreft, nedsatt fruktbarhet hos menn, andre skader på reproduksjon, andre skader på nervesystemet, eller andre sykdommer og helseskader.

Grenseverdier
I en omfattende pressemelding fra Folkehelseinstituttet heter det at helsemyndighetene har fastsatt at grenseverdiene for elektromagnetiske felt rundt sendere i mobiltelefoner og annet utstyr skal være de samme som anbefalt av Den internasjonale kommisjonen for vern mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP). Grenseverdiene er basert på at felt over en viss styrke kan føre til skadelig oppvarming av vev. ICNIRP har ikke påvist andre helseskadelige effekter under dette nivået.

Grenseverdiene for svake felt er 50 ganger under det nivået som kan gi oppvarming av menneskelig vev, eller som kan få nerveceller til å avfyre signaler. På grunn av mange bekymringsmeldinger ønsket myndighetene at en ekspertgruppe utredet om slike svake felt likevel kan gi helseeffekter.

Gruppen fant ikke grunnlag for at de svake feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr øker risikoen for kreft, nedsatt fruktbarhet hos menn, andre skader på reproduksjon, andre skader på nervesystemet, eller andre sykdommer og helseskader.

El-overfølsomhet

Når det gjelder mennesker som sier de er el-overfølsomme, mener gruppen at den ikke har noe grunnlag for å si at plagene er innbilte.

– Men et stort antall studier tyder på at plagene må ha andre årsaker enn fysisk påvirkning fra svake elektromagnetiske felt rundt mobiltelefoner, trådløse sendere og annet trådløst utstyr. Vi har ikke forskning som støtter at tiltak hjelper, for eksempel å redusere bruk av mobiltelefon eller trådløse nettverk. Vi mener at pasienter med slike helseplager må tas alvorlig av helsevesenet og møtes og utredes som andre pasienter. Det er behov for økt kompetanse i helsetjenesten om denne pasientgruppen, sier Jan Alexander i pressemeldingen.

Ekspertgruppen mener det ikke er noe ved vurderingen som gir grunnlag for å ta i bruk føre-vár-prinsippet. Det oppfordres likevel til ikke utsette seg mer for slike felt enn nødvendig for å oppnå tilsiktet nytte.

Mest utsatt for eksponering vil man være når man snakker i egen mobiltelefon. Signalstyrken økes dersom det er dårlig dekning, men kan reduseres ved bruk av håndfrisett. Helt nederst på listen kommer trådløse datanettverk av typen WLAN/Wi-Fi. Men også basestasjoner og kringkastingssendere er plassert langt nede.

Ifølge pressemeldingen har ekspertgruppen gjennomgått forskningsoppsummeringer som internasjonale ekspertgrupper har publisert tidligere, samt nyere enkeltstudier. Materialet beskrives som svært omfattende. En rekke studier er utført på celler og vev i laboratorier, på dyr og mennesker. I tillegg er det gjort flere befolkningsstudier og studier som utgår fra kreftregistre i flere land.

    Les også:

Til toppen