Til nå har mobilt Internett vært tilgjengelig via vanlige mobiltelefoner med støtte for WAP. I februar lanserer Telenor det nye systemet GPRS. Da blir telefonene konstant oppkoblet mot Internett, hastigheten blir raskere og brukervennligheten blir bedre.
Telenor har vært opptatt av å kontrollere hele verdikjeden og entrer selv innholdsmarkedet. Vi ser det tydelig med selskapets satsing på den mobile internettportalen Djuice. Isteden for å gjøre mobilt Internett attraktivt for eksisterende portaler og innholdsprodusenter, velger Telenor å prøve og feile i egen regi. Da har konsernet kontroll både med tilgangen til nettene, distribusjonen og selve innholdet.
Kjøper du WAP-telefon med abonnement fra Telenor i dag, får du automatisk Telenor Mobils Djuice som startside. Det selges endog telefoner det er umulig å endre startside på. Da er du låst til informasjonen Telenor velger å gi deg. Både i England og Frankrike har det vært rettssaker fra portalselskaper som har forsøkt å gjøre opprør mot slike monopol. Saksøkerne har i begge sakene delvis fått medhold, men i praksis er fortsatt teleselskapenes portaler lagt inn i telefonene og der forblir de.
I Norge var konkurransemyndighetene raskt på plass da Telenor Online og Schibsted Nett gikk sammen om å gjøre SOL til Norges største portal. Konkurransetilsynet forsøkte å begrense storportalens makt, ved blant annet å hindre at SOL ble satt som startside automatisk. Imidlertid fikk ikke påleggene noen praktisk effekt. Det har ikke vært vurdert om Telenors totalkontroll er hemmende for konkurransen for innholdsprodusenter på mobilt Internett.
WAP er foreløpig en flopp i Europa. Alle trodde folk skulle strømme til butikkene for å bytte ut sine gamle mobiltelefoner med nye Internett-telefoner. Slik har det ikke gått. Det er fortsatt tekstmeldinger som gjelder. Bare 150.000 nordmenn har brukt WAP, men under ti prosent er aktive brukere, skal vi tro en svensk undersøkelse.
Ifølge konsulentselskapet Eurotechnology står Europa for bare fem prosent av den totale bruken av mobilt Internett. Asia har resten. I Japan er det 20 millioner mennesker som betaler for å få Internett direkte på sin mobiltelefon. Årsaken er ikke bare tekniske forskjeller mellom Asia og Europa, men at japanerne har valgt en langt åpnere strategi.
Hovedproblemet er at innholdsaktørene ikke slipper til. Det er kanskje ikke rart. Ungdom av SMS-generasjonen nøler ikke over å måtte betale en tier for en ny ringelyd på mobilen, eller 8 kroner for en blondinevits. Å ta betalt noen øre for en nyhet er foreløpig ikke mulig. Telenor tar opptil 70 prosent av de du betaler for en SMS-melding. Innholdsleverandører blir oppfordret til å ta mest mulig betalt for tjenestene så lenge det er mulig.
_logo.svg.png){kind=logo}
Desto mer tjenesten koster, desto mer tjener Telenor og NetCom på kort sikt. Hvis jeg selger deg en værmelding for tre kroner, havner under halvparten i min lommebok. Resten går til moms og operatøren. Operatørenes argument for å ta mer av kaka, er at det både koster penger og er risikabelt å ta betalt via telefonregningen. TV 2 Interaktivs redaktør Gunnar Stavrum uttalte seg om denne prispolitikken på nettstedet digitoday.no nylig:
- Det store problemet med WAP i dag, er at de som rent teknisk kan tjene på WAP-bruk, ikke er interessert i å dele, sa han.
TV 2 advarer mot Telenor-monopol
- Med våre SMS-tjenester deler vi på inntektene når folk laster ned ringetoner og logoer til telefonene sine. En slik modell vil ha mye mer for seg enn å dele tellerskritt, sa informasjonssjef Jo Heldaas i Telenor Mobil.
Telenor planlegger altså å fortsette å tilby overprising av innhold som eneste seriøse alternativ for innholdsleverandører. En slik strategi vil ta brodden av mobilt Internett i Norge. Det vil føre til at det fortsatt vil være animasjoner, lyder, vitser, bilder og annet dilldall som vil dominere fremtidens mobiltelefonskjermer. Ikke kvalitetsinnhold.
Japanerne har en annerledes grunnholdning: Teleselskapene er gode på tele og innholdsselskapene er gode på innhold. Derfor har de gjort det lett for innholdsprodusentene å ta betalt for innhold over teleselskapenes linjer.
For å lese nettavisa Asahi Shimbun på mobilen, må du først betale et månedsabonnement for mobilt Internett. Så må du logge deg inn på nettstedet og betale linjeleie basert på hvor mye du laster ned. I tillegg må du ha betalt et månedlig abonnement på Asahi Shimbun. Teleoperatøren tjener fett på hele aktiviteten, men tar bare ni prosent provisjon på innkreving av betaling for selve innholdet. Likevel er Asahi strålende fornøyde over å ha fått en ny inntektskilde for sin nettutgave. Strategien har ført til at den største aktøren DoCoMo (NTT Mobile Communications Network, Inc) nå har 15 millioner mobilabonnenter som betaler for innhold på nettet.
Ingenting tyder foreløpig på at Telenor vil velge samme strategi. Telenor entrer i stedet innholdsmarkedet selv. Nylig kjøpte Telenor Bredbåndstjenester 30 prosent av A-pressen ASA for å sikre seg innhold til sitt fremtidige bredbåndsnett. De har også kjøpt en tredel av Finn H. Andreassens bredbåndsselskap Cee.tv. Det er leit hvis man i fremtiden må være venn med en netteier dersom man skal få levert frem sitt innhold.Microsoft kjøper seg inn i det Murdoch-kontrollerte digital-TV-selskapet Sky Global Networks. Selskapet skal plassere en digital TV-boks i stua til folk. Dermed vil det kontrollere hele kjeden fra sender til mottaker i et helt nytt medium.
Forsker og Internettgründer Gisle Hannemyr er meget skeptisk til en slik utvikling: - Det gir muligheten til å styre innholdet. Det er to gode ideologiske og økonomiske grunner til at selskapene går sammen. Den ene er kontroll over innholdet og den andre er for å kontrollere forretningsmodellen, altså hvem som skal få levere og hvor pengene skal bli av, sa han til reklamebladet Kampanje.
Taperen i denne kampen blir folk flest. Det blir færre innholdsleverandører og færre valgmuligheter. Vi har sett en liknende utvikling på kabel-tv. Der er du prisgitt leverandørens valg av kanaler og kan i liten grad velge selv hvilke kanaler du vil abonnere på.
I februar lanserer Telenor det nye mobilsystemet GPRS, som er en forsmak på neste generasjons mobilnett. Da får vi telefoner som alltid er oppkoblet nettet og helt andre betalingsmekanismer. Mobilt Internett vil gjenoppstå fra de døde. Det blir mulig å ta betalt småbeløp for innhold.
For første gang har Telenor muligheten til å få meg seg alle innholdsprodusenter i Norge for å lage best mulig tjenester. For å få det til, må de legge til rette for at innholdsleverandørene kan ta seg betalt for innholdet. Det gjenstår å se om de benytter seg av muligheten eller velger å gjøre alt selv.
Se ellers digitodays trendseminar om Bredbånd: Hvordan lage innhold på bredbånd (seminaret koster penger).
