Mobiltelefoni har gjort mirakel i u-land

Deregulering og kontantkort har gjort mobiltelefoni til mirakel i mange utviklingsland, mener Hamadoun Touré i ITU.

Hamadoun Touré fra Mali leder den avdelingen i ITU som arbeider med å utbre telekommunikasjon i utviklingsland. Han mener det som har skjedd innen mobiltelefoni i fattige områder i Afrika, Latin Amerika og Asia er intet mindre enn et mirakel. Han mener det er tre forhold som forklarer den store framgangen de siste årene: deregulering med hensiktsmessige regler, konkurranse, og kontantkortabonnementer.

Utviklingen er grundig dokumentert i en rapport som ITU har gjort ferdig til gigantarrangementet ITU Telecom World 2003 som pågår i Genève ut denne uken: Trends in Telecommunication Reform 2003. De to undertitlene sier sitt: "Promoting universal access to ICTs, practical tools for regulators" (å gi alle tilgang til IKT-tjenester, praktiske redskap for dem som skal gi reglene). Rapporten kan bestilles fra nettstedet til ITU, og en forkortet utgave er tilgjengelig for nedlasting.

– De siste års utvikling gjør at jeg er overbevist om at vi er i ferd med å finne ut av hvordan det kan bygges bro over det digitale skillet mellom fattige og rike land. Det er i dag et berettiget håp om at en ny giv for telekomindustrien kan komme fra uviklingslandene, bare vi fortsetter å gjøre ting på riktig vis, sa Touré på en pressebriefing på Telecom World.

Utbyggingstakten i viktige land som Kina, Russland og India er svært høy. I august i år fikk India 1,8 millioner flere mobilabonnenter. I Kina har takten den siste tiden var 5 millioner nye abonnenter per måned. I Nigeria er andelen innbyggere med tilgang til telefon, fortrinnsvis mobil, firedoblet på tre år.

– Dette er ikke fordi telefoner eller abonnementer gis bort, understreket Touré. – Det skjer fordi det er reell konkurranse om tjenester med stor etterspørsel. Det er ikke bare samtaler. SMS-tjenester er også enormt populære. I et land som Filippinene sendes det nå over 75 millioner SMS-meldinger hver eneste dag.

Touré peker på at selv om prisene i alle tilfeller er høyere enn i rike land, sett i forhold til inntektsnivået – og i mange tilfeller også absolutt sett – er kommunikasjon så viktig at stadig flere er villig til å betale, fordi det lønner seg.

– Dere må se på hva som er alternativet til å ringe. Noen ganger er man helt nødt til å informere familien om bryllup, dødsfall, fødsler og den slags. Postombæring finnes ikke i mange områder. Da er det noen som må dra rundt for å fortelle. Det kan gjerne ta en uke til fots. Det koster en ukes tapte inntekter. Det er langt rimeligere å ringe.

I områder som Afrika og Latin Amerika har operatører satset stort på kontantkort.

– 90 prosent av mobilabonnementene i Afrika er kontantkort. I Latin Amerika er andelen 75 prosent. Mange folk er kontantkort uten en gang å ha egen telefon. Vi har fått en ny type selvstendige næringsdrivende, folk som investerer i mobiltelefoner og låner dem kortvarig ut til folk med egne kontantkortabonnementer.

Veksten er kommet i land der offentlige televerk er privatisert, og der myndighetene står for et regelverk som fremmer konkurranse mellom operatører.

Veksten gir ikke bare fordeler til brukerne. Den innebærer også vekst for telekombransjen.

– I Brasil erfarte vi at tallet på sysselsatte innen telekom falt noe den første tiden etter liberaliseringen. Siden er tallet på arbeidsplasser i telekomsektoren tredoblet.

Det som definitivt er slutt, mener Touré, er vekstmuligheter over ti prosent i land der telefontettheten er over 80 prosent.

– Skal mobilbransjen vokse, må det skje i områder der det potensielle markedet er størst. Der dekningen er ti prosent kan du ha tosifret vekst i lang tid. Der dekningen er 1 prosent, kan du ha tresifret vekst.

Modellen fra mobiltelefoni kan overføres til andre telekomområder, for eksempel Internett.

– Våre undersøkelser viser at også folk med lave inntekter er villige til å betale for mange typer IKT-tjenester. Men det må gjøres med et prisnivå som gjør at de har råd. Thailand og India har egne kommersielle prosjekter for tynne datamaskiner til kommunikasjon. Trådløse områdenett og trådløse lokalnett har et stort potensial i å tilby rimelig internettilgang, og det er en rekke prosjekter som beviser dette. I Den dominikanske republikk er det vist hvordan PDA med Wi-Fi kan tilby rimelig tale over IP.

I India arbeider man med såkalte "telekiosker", ikke for telefoni, men for å tilby internettilgang i landsbyer der gjennomsnittsinntekten per innbygger er mindre enn en dollar per dag – på kommersielt lønnsomt vis, ikke som gave.

– Det viser at IKT-tjenester kan opprettholdes selv om de leveres svært rimelig. Det er viktig at den rike verden merker seg dette. Samarbeider man med lokale fellesskap og initiativrike personer i lokalmiljøet, og holder seg til robust, rimelig og tilpasningsdyktig teknologi, kan man oppnå mye. Man må forplikte seg til et konkurransedyktig marked, heller enn å subsidiere med penger.

Mye bakgrunnsmateriale om dette temaet, med en rekke undersøkelser, også av enkeltland, i digitalt format, er tilgjengelig fra ITUs nettsted om telekomregulering.

Til toppen