Mot standardkrig innen 3D-formater

Den ellers så standardsugne IT-bransjen er delt på midten når det gjelder formater for 3D.

For ti år siden, nærmere bestemt 24. mai 1994, ble VRML – «Virtual Reality Modeling Language» – demonstrert offentlig for første gang. Virtuell virkelighet skulle gjøre Internett til et vennlig miljø også for ikke datakyndige, og det skulle være like enkelt å vandre inn i en e-forretning som å spasere gjennom døren til nærbutikken på hjørnet. Alle skulle utstyres med sin personlige tredimensjonale virtuelle skikkelse, og bruke den til å gjennomføre transaksjoner der alle former for samhandel skulle være digitaliserte utgaver av det som utspant seg i virkeligheten.

Men webteknologien utviklet seg fortere enn standardutformerne kunne følge med, og etter noen år skjønte felleskonsortiet for 3D – Web 3D Consortium – at man måtte satse på noe mer moderne. Resultatet ble X3D – «extensible 3D» – et format på høyde med webtjenester («web services») og kravet om et XML-basert format for utveksling av 3D mellom applikasjoner.

Det ble likevel uro i rekkene. Intel trakk seg ut av konsortiet i oktober 2002 for å fronte sin egen 3D-organisasjon – 3D Industry Forum (3DIF) – med et mer begrenset mål, å lage et format som kunne sikre gjenbruk og utveksling av 3D-modeller fra avanserte DAK/DAP-applikasjoner, uten samtidig å blotstille alle industrihemmelighetene som kunne ligge bak modellene. Dermed ble U3D-formatet en utfordrer til X3D.

Årsakene til bruddet er kontroversielle. Noen mener Intel trakk seg for ikke å måtte oppgi egne forretningshemmeligheter, nærmere bestemt detaljer om hvordan de tenkte seg at 3D-formatet skulle håndteres i maskinvare. Intel avviser dette, og forklarer at de var lei av å kaste bort tid på komitearbeid fjernt fra markedet.

I bruddet fikk Intel med seg tunge aktører som Boeing og Adobe. Andre tunge aktører – Autodesk, France Telecom, Hewlett-Packard, NASA, nVidia og Sun – holder fast ved det opprinnelige konsortiet. Et første utkast til spesifikasjonene for U3D-formatet ble publisert for noen måneder siden.

Det første utkastet til spesifikasjon av Web 3D-konsortiets X3D-format kom i juli 2002. I skrivende stund er X3D være i det avgjørende stadiet for ratifisering av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. X3D har ellers fått støtte fra MPEG.

I begynnelsen av juni kom Web 3D Consortium med et utspill som går til frontalangrep mot Intel og de andre utbryterne: Det første utkastet til et X3D-basert format som skal gjøre det samme som U3D, det vil si trekke ut 3D-modeller fra DAK/DAP-applikasjoner med tanke på utveksling mellom applikasjoner, også webbaserte. Formatet er døpt CAD Distillation Format (CDF) og vil tilbys uten krav om royalty. CDF vil sendes til ISO for ratifisering innen årsskiftet.

Imens har 3DIF også sendt U3D til ISO for ratifisering, og har samtidig signalisert at formatet kan tenkes utvidet til et mer allment format som kan konkurrere direkte mot X3D.

Det er med andre ord lagt opp til en krig om weborienterte 3D-standarder, samtidig som begge konkurrentene har sendt sine utkast til spesifikasjoner til ISO. I dette ligger en mulighet for gjenforening.

Til toppen