Mot tamt forlik i Microsoft-saken

Den store monopolsaken mot Microsoft ser ut til å løses gjennom et forlik som er så tamt at det kan bli vanskelig å hindre delstatene fra å legge an et nytt og hardere søksmål.

Dommeren i monopolsaken har gitt partene frist til fredag 2. november med å komme fram til et forlik. Partene er Microsoft, USAs justisdepartement og 18 delstater. Flere amerikanske medier melder at justisdepartementet har forhandlet fram en løsning med Microsoft på egen hånd, og at det foreslåtte forliket er så tamt at det er høyst usikkert om delstatene, som konsekvent har stått for en hardere linje enn departementet, vil godta det. I fjor skal et meklingsforslag ha strandet nettopp på delstatenes motstand.

Forliksutkastet går ut på at Microsoft underlegger seg spesielle betingelser i en periode på fem år. Perioden kan utvides med to år dersom Microsoft bryter betingelsene. En egen komite på tre personer skal overvåke Microsofts overholdelse av betingelsene. Betingelsene går ut på følgende:

  • Microsoft må tilby to versjoner av Windows. Den ene skal inneholde all den nye funksjonaliteten som selskapet mener produktet bør ha. Den andre må selges uten integrerte utvidelser, slik at brukere og PC-leverandører kan sette sammen sine egne pakker med større eller mindre funksjonalitet.
  • Microsoft skal avstå fra avtaler som tvinger PC-leverandører til å følge Microsofts oppgraderinger av den utvidede versjonen av Windows. På den andre siden skal Microsoft tillates å tilby rabatter og andre fordeler til de PC-leverandørene som gjør det.
  • Microsoft pålegges å gi tilgang til kode relatert til hvordan Windows håndterer Internett, men ikke kode relatert til systemets indre funksjoner.

Bransjeorganisasjoner har allerede reagert på forliket. Anti-Microsoft Computer and Communications Industry Association mener justisdepartementet i Washington har gitt etter, og at forliksbetingelsene vil skade brukerne. Pro-Microsoft Association for Competitive Technology sier forliket er nødvendig for å dempe virkningene av den allmenne økonomiske tilbakegangen.


Kommentarer ellers går ut på at departementet har trukket seg i svært mange saker, og at forliket bryter med vanlige krav i antitrusttiltak, særlig ved å ikke automatisk kreve nye straffetiltak dersom Microsoft bryter forliksbetingelsene.

Dersom dommeren er i tvil om hvorvidt forliksbetingelsene svarer til offentlighetens interesse, kan hun iverksette en prosess som skal avgjøre om forliket kan godkjennes eller ikke. Hun er ikke avhengig av delstatene for å gjøre dette, men dersom disse uttrykker skepsis til betingelsene, er det slett ikke sikkert at forliket blir stående.

Til toppen