Motorola-metode varsler ny epoke for halvledere

Motorola forespeiler kraftigere og rimeligere elektronikk med sin nye metode for å framstille tolv tommers skiver med halvledende gallium-arsenid på silisium.

Motorola kunngjorde i dag at selskapet har funnet fram til en metode som gjør det mulig å produsere avansert halvlederelektronikk basert på elementer i den såkalte III-V-gruppen langt rimeligere enn det som har vært mulig hittil. Halvledermaterialer av denne typen, for eksempel gallium-arsenid (GaAs) og indium-fosfid, har egenskaper som forespeiler kretser med svært avansert ytelse og lysemitterende egenskaper, slik at de kan koples direkte til fiberoptikk. Men de har vært kostbare å framstille, og skivene har vært både skjøre og små, ikke mer enn seks tommer i diameter.

Det betyr at det ikke har vært mulig å realisere de gevinstene og framskrittene som III-V-gruppen synes å åpne for, blant annet prosessorer i opptil 70 GHz, effektive strømforsterkere med minimal fysisk størrelse og helt nye former for lasere.

Motorolas nye metode går ut på å gro tynne lag av III-V-halvledere på substrater av vanlig silisium. Metoden er brukt i selskapets laboratorier til å framstille verdens første tolv tommers skiver av GaAs-havledere på silisium underlag. Disse er brukt til strømforsterkere og til lysemitterende kretser. Selskapet mener dette er et gjennombrudd innen noe som forskere har arbeidet med i over tretti år, og ser fram til nye kraftige og rimelige komponenter innen optisk kommunikasjon, høyfrekvente radioapparater og mikroprosessorer med svært høye klokkefrekvenser. Disse skal kunne gi rimeligere og mer intelligent forbrukerelektronikk, realisere forhåpninger om nye anvendelsesområder innen alt fra trafikksikkerhet til multimedia, og revolusjonere produkter innen datalagring og medisinsk utstyr, blant annet.

- Dette er et viktig framskritt, selv om jeg ikke kan gå god for absolutt alle perspektivene Motorola forteller om, sier fysikkprofessor ved Universitetet i Oslo, Terje Finstad til digi.no. - Det har vært et ønske i en lang rekke år. Det er noe mange har arbeidet med og bidratt til.

Finstad viser til at to av fjorårets Nobel-prisvinnere i fysikk, russeren Zhores Alferov og tyskeren Herbert Kroemer, ble premiert nettopp for sine bidrag på dette området, eller, som det heter på deres Nobel-diplomer, "for utviklingen av halvlederheterostrukturer for høyhastighets- og optoelektronikk."

Motorola opplyser at deres metode er belagt med en rekke patenter, og at de er innstilt på å lisensiere den til andre aktører.

Til toppen