Håkon Haugli er opptatt av omstilling, digitalisering og innovasjon, unntatt når han skal lese bøker. (Bilde: Selfie)

Sommerintervjuet

– Mulighetene for «IKT-bransjen» ligger i å frigjøre seg fra ekskluderende forkortelser

Det skjer noe veldig viktig nå, ifølge Abelia-sjef Håkon Haugli.

Fordi informasjonsteknologi gjennomsyrer alle næringer, og digitalisering påvirker alt og alle, blir kunnskapsbedriftene avgjørende for samfunnsutviklingen. Det mener Håkon, som dersom han fikk begynne på nytt ville ha byttet bort juristutdannelsen sin med en ingeniørgrad.

Håkon Haugli (47)

Administrerende direktør i Abelia

Leder av NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter siden mars 2014. Abelia har 1.800 medlemsbedrifter med til sammen 45.000 årsverk.

Haugli er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og er tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Han er siden 2014 medlem i Stortingets EOS-utvalg for kontroll med de hemmelige tjenestene. Tidligere i karrieren har han blant annet vært HR-direktør og salgsdirektør i Gjensidige, samt har jobbet i konsulentselskapene McKinsey og Isco Group.

Hvor er du nå?

– Hjemme, midt i koffertpakking. I morgen er det ferie.

Hva er planene for sommeren?

– Først to uker i USA, deretter hobbylandbruk og vedlikehold på hytta i Feiring ved Mjøsa. Og mens det fortsatt er sommer i august: Arendalsuka og Abelias årskonferanse.

Hvilke elektroniske dingser må være med på ferieturen?

– Mobilen. Og ekstrabatteriene.

Hvilke apper klarer du deg ikke uten?

Håkons hjemskjerm.
Håkons hjemskjerm.

– Må jeg velge? Ulike apper, ulike behov. Men OK: I det daglige er Ruter Billett og Mobilbank fra Gjensidige uunnværlige. I ferien er ingenting så viktig som Google Maps og norske nyheter i appene til NRK, DN, Aftenposten og Finansavisen. Og postkortappen Touchnote.

Hvilken utdannelse ville du valgt i dag, hvis du fikk muligheten til begynne om igjen?

– Jeg har hatt nytte av jussen, men om jeg skulle begynt på nytt nå, ville jeg gått for en grad fra et internasjonalt «entreprenørskapsuniversitet» for eksempel Stanford eller MIT.

Hvor ofte sjekker du e-post, bedriftens intranett eller andre samhandlingsverktøy i ferieperioden?

– Daglig.

Hva skal du lese i sommer?

– Jeg har kommet halvveis i Olav Njølstads «Fullt og helt», biografien om Jens Christian Hauge, som i en alder av 30 både hadde ledet Milorg under krigen og blitt utnevnt som Forsvarsminister. En imponerende person og bok. Den anbefales, men er for tung til å få bli med på tur. Jeg har pakket ned Clayton Christensens «The Innovator's Dilemma», Ola Henmos Kim Friele-biografi - og litt krim: Yrsa Sigurdadottirs «De Uønskede».

Foretrekker du nettbrett, lesebrett eller fysiske bøker?

– Det er sikkert fordi jeg bruker mye tid foran skjermer, men jeg foretrekker absolutt fysiske bøker. Ikke går de tomme for strøm – og jeg kan skrible, brette inn hjørner, legge dem igjen eller gi dem videre.

Hva er et perfekt sommerminne for deg?

– Jeg har fantastiske minner fra sommerkvelder på øyene innerst i Oslofjorden. De er lett tilgjengelige med ferge og utsikten til byen fantastisk. Bading, mat og vin med gode venner. Og raskt hjemme igjen.

Hvordan vil norsk IT-bransje utvikle seg de neste årene?

Fordi digitalisering vil påvirke alt og alle, blir de digitale bedriftene avgjørende for Norge

Håkon Haugli

– Det skjer noe veldig viktig nå. IKT er ikke lenger tema kun for spesielt interesserte, men del av den brede samfunnsdebatten. Jeg opplever en helt annen forståelse av sammenhengen mellom digitalisering, tjenestedesign, produktivitet, entreprenørskap, verdiskaping og vekst nå enn for bare to år siden. Mulighetene for «IKT-bransjen» ligger i å frigjøre seg fra ekskluderende bokstavforkortelser og begreper som «bransje» og «leverandør» – og heller synliggjøre muligheter og samfunnsnytte. Fordi digitalisering vil påvirke alt og alle, blir de digitale bedriftene avgjørende for Norge, som premissleverandører og som partnere for alle andre virksomheter, både i privat og offentlig sektor.

Jeg tror Norge kan utvikle store nye eksportnæringer i krysningspunktene mellom digital know-how og tradisjonelle næringer. Vi ser det allerede innen offshore, der Norge og Kongsberg Gruppen er verdensledende, og jeg tror vi kan få til noe tilsvarende på en rekke andre områder, for eksempel innen industri (4.0) og helse, der norske helsedata gir oss noen unike fortrinn. Digitalisering gir også store muligheter for å utvikle nye kreative næringer som design.

En bekymring til slutt: – Norge må investere tyngre i digital kompetanse. Skal vi unngå å bli forbiløpt, må vi både styrke digitale ferdigheter i hele utdanningsløpet og utdanne mange flere spesialister enn vi gjør i dag.

Møt flere bransjeprofiler i digi.no sin spalte sommerintervjuer.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen