Mye ADSL-monopol i Europa

Selv om ADSL-utbredelsen i enkelte deler av Europa begynner å bli god, er det lite konkurranse i markedet. De tidligere telemonopolistene dominerer i nær sagt alle land.

ECTA (European Competitive Telecommunications Association), en pan-europeiske handelsorganisasjon for telekom-industrien, er ikke imponert over den europeiske utbyggingstakten av ADSL, skriver kvartalsmagasinet til Telestyrelsen i Danmark, eDanmark.

Utbredelsen av xDSL er veldig ujevn. Ifølge IRG (Independent Regulators Group) var utbredelsen i oktober i fjor høyest i Danmark, Sverige og Belgia, med 43 xDSL-linjer per tusen innbyggere. Norge kom på en femteplass, med 22 linjer per tusen innbyggere.

I den andre enden av skalaen er situasjonen en helt annen. Ifølge IRG tilbyr halvparten av de europeiske landene mindre enn 15 linjer per 1000 innbyggere. Blant EU-medlemmene ligger Hellas, Spania og Irland på bunn. I Hellas finnes omtrent 100 ADSL-linjer totalt, mens Spania i slutten av 2002 kunne meddele at det samlede antallet nå var oppe på 735, mens Irland ikke har kommet i gang med ADSL i det hele tatt.

Konkurransen i dette markedet er langt fra så god som man skulle ønske I gjennomsnitt leveres 85 prosent av ADSL-linjene i de europeiske landene av landenes tidligere telemonopolister. Dette synes ECTA er et signal om at konkurransen ikke fungerer godt nok.

Ifølge eDanmark skriver ECTAs direktør Phil Evins at såvel EU-Kommisjonen som regjeringsledere og nasjonale myndigheter gir uttrykk for at konkurranse er vitalt for utviklingen av bredbånd. Evins gir dem rett i dette, og mener at konkurransen driver innovasjon, valgmuligheter og vekst.

- Men mens disse menneskene har ønsket målene, har de ikke lykkes dem å ønske midlene, og nå må de simpelthen handle, skriver Evins.

I blant annet Danmark har markedsandelen for de konkurrerende selskapene falt fra 43 prosent i 2001 til 21 prosent i 2002, til tross for at det er i Danmark at ADSL-markedet vokser raskest.

Ewan Sutherland, direktør for INTUG (International Telecommunications Users Group), sier til eDanmark at årsaken blant annet er manglende eller mangelfull regulering i en rekke land.

- Vi snakker om vanvittige saker - det er eksempler på at konkurrentenes folk ikke får lov til å bruke de tidligere monopolostenes toaletter, saker der det kreves inn enorme strømregninger for konkurrentenes utstyr på aksesspunktene, eller tilfeller der teknikere ikke får adgang til disse aksesspunktene fordi den tidligere monopolhaver angivelig mener at servicefolkene fra de nye selskapene kan være Al Qaida-terrorister..., sier Sutherland, og legger til at det også er et problem at de store selskapene gjennom henvendelser fra konkurrentene får kjennskap til konkurrentenes planer og selv kan sette på turboen overfor det samme geografiske området.

Sutherland understreker hvor ekstremt vanskelig det er å komme til som ny konkurrent. Samtidig avviser han at konkurrentene ikke er dyktige nok, men gir i stedet et spark til mange av de nasjonale reguleringsmyndighetene samt EU-kommisjonen, som etter Sutherlands mening ikke har vært forutseende nok.

- Tilsynelatende har de undervurdert de tidligere monopolhavernes kapasitet og evner til å gjøre det vanskelig for nykommerne, konkluderer Sutherland som likevel mener at tilbudet godt nok akkurat nå, sett fra et brukersynspunkt.

- Det er masse dynamikk på ADSL-området. Men om ett til to år, hvis konkurrentene begynner å slippe taket, så kommer problemet. For uten konkurranse får vi aldri det presset som vil gi oss de 8 til 10 megabit i sekundet som man har i Japan og Korea - som igjen vil gi Video on Demand og lignende. Og uten konkurrentenes press, kan vi ikke regne med fortsatt lave priser, sier han.

Til toppen