Myndighetene har ingen «delete»-knapp

Nederlandsk hodepine gir datalagrings­debatt.

Nederlandske myndigheter har fått et alvorlig problem som kan påvirke vår hjemlige debatt om datalagringsdirektivet.

Informasjon som er innhentet gjennom overvåking kan rett og slett ikke slettes. Dette fordi myndighetene ikke har tilgang til verktøy og kunnskap som setter dem i stand til å destruere data på en betryggende måte.

Ifølge den nederlandske avisen NRC Handelsblad (Google-oversettelse) har den nederlandske regjeringen i årevis holdt skjult at de faktisk ikke har kunnet slette hemmelige samtaler mellom advokater og deres klienter.

Dette er samtaler som politiets overvåkingstjeneste har hatt lovlig tilgang til i visse tilfeller, men som naturlig nok skal slettes dersom de er irrelvante for etterforskningen eller etterforskningen er avsluttet.

I en e-post (pdf-fil på nederlandsk) påpeker det nederlandske Postdirektoratet at programvare fra den israelske leverandøren Verint ikke er i stand til å utføre oppgaven på tilfredsstillende vis. Det er denne leverandørene bruker til sensitive sletteoppgaver der det bokstavelig talt kreves mer enn å reformatere harddisken og deretter senke den i flytende bly.

Det nederlandske innenriksdepartementet vil nå nedsette en granskingskommisjon som skal se på rutinene. Resultatet av granskingen imøteses med stor interesse over hele Europa.

Saken er ikke direkte knyttet til det omstridte Datalagringsdirektivet fra EU, som norske politikere nå diskuterer. Men det er utvilsomt et tankekors at nederlandske myndigheter ikke anser politiets sletterutiner som betryggende når de - som alle andre EU- og EØS-land - er pålagt å innføre pålegg om lagring i minimum seks måneder.

Pålegget gjelder imidlertid bare trafikkopplysninger, og ikke innholdet i samtaler, SMS eller e-post. For nettrafikkens vedkommende lagres bare IP-adresser, ikke personnavn. Men disse vil det være mulig å få tak i for politiet dersom det foreligger en rettslig kjennelse.

Det er i utgangspunktet teleselskapene som får ansvaret for å lagre data, slik at disse senere kan gjøres tilgjengelig for myndighetene dersom det foreligger mistanke om kriminalitet.

Spørsmålet nederlenderne nå stiller seg, er om de kan stole på at private aktører og myndigheter virkelig sletter data når tidsfristen utløper. Mange spør seg også om det vil finnes kopier i hemmelige arkiver etter at «nådetiden» er over.

Det er grunn til å tro at de samme spørsmålene vil melde seg i Norge.

Til toppen