Myndighetene tviholder på Telenor

Uansett hvilket av de to mest realistiske regjeringsalternativene som blir en realitet etter Stortingsvalget, blir det ikke snakk om at Telenor skal få en friere stilling. For, i motsetning til de fleste europeiske land som selger telekom-selskapene for å skape budsjettbalanse, er det en rik stat som eier Telenor.

Tormod Hermansen forsøk i år på å sette eierspørsmålet i Telenor på den politiske dagsorden, har ikke interessert flere enn en håndfull IT-politiske talsmenn og kvinner for stortingspartiene. Telenor er en ikke-sak i mediene og valgkampen, i hvert fall sett i lys av den oppmerksomheten andre saker har fått.

Både den sittende regjeringen og det mest realistiske regjeringsalternativet, som vel må sies å være en KrF-ledet regjering, har som mål i sikre statens verdier i Telenor, slik at det uansett ikke blir snakk om noen form for delprivatisering på denne siden av årtusenskiftet, i motsetning til det en ser skjer i flere land i Europa.

- Noen hovedinstitusjoner som står for infrastrukturen i samfunnet vil vi ha i statlig eie, blant annet Statoil, Telenor, NSB og Posten, sier statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik, til Dagens Næringsliv i dag.

Han sier også at staten er ansvarlig for statsaksjeselskapenes virksomhet i utlandet, noe som i stadig større grad gjelder Telenor som har planer om milliardinvesteringer i utlandet hvert år fram mot 2001 - og muligens litt lenger.

Fra før er det en kjent sak at Arbeiderpartiet ikke har særlig andre planer for statens eierandeler i de samme selskapene. Sist bekreftet av Marit Nybakk i digi.no forige uke. Men partiet har bestemt seg for å gi Telenor arbeidsrom, selv om partiet var med på å tvinge frem et aksjeutbytte på nesten en halv milliard kroner mer enn det Telenor-styret hadde anbefalt ved budsjettsalderingen i desember i fjor.

At enkelte i Arbeiderpartiet har tatt til ordet for å vurdere et salg har heller ikke skapt spesielt rabalder, snarere tvert imot.

Hovedårsaken til at flere europeiske regjeringer velger å selge teleaksjer, er å dekke opp mer eller mindre gigantiske underskudd i statsbudsjettene, blant annet for å forberede nasjonaløkonomien på det indre pengemarked i EU.

Den danske regjeringen planlegger aksjesalg på 17 milliarder kroner til neste år, som bringer underskuddet på statsbudsjettet fra et minus på 9 milliarder til en pluss på 8 milliarder kroner. Den franske og italienske regjeringen har tilsvarende planer for å skaffe friske penger i statskassa gjennom aksjesalg i statlige televerk.

Når en ser på pengestrømmen fra petroleumsvirksomheten langs norskekysten er det heller ingenting som tyder på at det vil ligge økonomiske betraktninger bak et eventuellt salg av Telenor-aksjer fra statens hånd. I realiteten betyr det at Telenor-sjef Hermansen fremdeles må akseptere statlig styre av selskapet, inkludert den endelige beslutning om hva statens utbytte skal være.

Det er bare en annen politisk virkelighet, som også vil bryte med Hermansens eget ideologiske standpunkt, som vil føre til salg. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å privatisere, men Høyre vil at staten fortsatt skal eie 51 prosent.

Til tross for Hermansens forsiktige delprivatiseringsfremstøt, vet han at det ikke er pengeproblemer hos dagens eier. Hermansen har som kjent tenkt å be om mer kapital til nye investeringer, ikke minst i utlandet.

Til toppen