Nå får du sjansen til å søke i Bondeviks brev fra din egen PC

Det tok ni år før myndighetene endelig klarte å bestemme seg for å gjøre den elektroniske postjournalen tilgjengelig for hele befolkningen.

Prøveprosjektet ble startet i 1993, og evalueringen forelå i 1999. Men det blir først fra 1. januar neste år at alle nordmenn skal få mulighet til å søke elektronisk i alle departementenes postjournaler.

I evalueringen av prosjektet 'Elektronisk postjournal' fra 1999 var innstillingen klar: dette opplegget måtte gjøres tilgjengelig for alle nordmenn som kunne ta i bruk sin egen private datamaskin. I prøveprosjektet har mediefolk deltatt, og den første perioden var det ventelister for mange redaksjoner som gjerne ville ta i bruk opplegget.

Etter hvert fikk alle redaksjoner som ville ha det, tilgang til den elektroniske postjournalen, noe som gjorde det unødvendig for journalistene å oppsøke Møllergata for å sjekke den ferskeste brevvekslingen i departmentene. I stedet kunne man søke etter de siste dokumentene på sin egen PC og få dem tilsendt per faks/post.

- Egentlig burde dagens løsning vært avviklet for lenge siden, medgir informasjonssjef Jan-Egil Nyland i Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). Han mener en av grunnene til at dette har tatt så lang tid, er at ansvaret har blitt flyttet frem og tilbake i departementet. AAD ble opprettet som eget departement i 1998 som en erstatning for Kommunaldepartementet.

I tillegg har myndighetene kjørt seg fast når det gjelder den tekniske løsningen.

- Vi har valgt en teknisk løsning som det ikke er mulig å benytte videre. Dermed må vi ha en ny løsning ut på anbud. Den dagen det gamle systemet går ned, skal et nytt være oppe, garanterer informasjonssjefen, som imidlertid sier at det nye opplegget ikke vil være fullverdig.

- Løsningen som kommer opp fra nyttår vil ikke være endelig. Vi må bygge videre på den, sier han.

I forrige uke gikk norske frilansjournalister knallhardt ut i mediene og hevdet det var "udemokratisk, ulovlig og konkurransevridende" at de ikke fikk være med på prøveprosjektet.

Frilanser Oddmund Harsvik opplyste før helgen til Journalisten.no at en underskriftskampanje var i gang. Målet med den var at frilanserne skulle få den samme retten som sine kolleger med fast jobb i redaksjonene.

- Dette har vært tatt opp ved flere anledninger. Svarene vi har fått fra departementet og presseorganisasjonene, er at dette kun er et prosjekt. Vi kan ikke godta at prosjektordningen har tatt så lang tid, når presseorganisasjonene samtidig jobber for å opprettholde ordningen. De har et ansvar for å få inkludert oss når redaksjonene fortsatt får adgang, sier Harsvik til digi.no.

Når digi.no nevner at AAD nå garanterer at arkivene skal åpnes opp for allmennheten, sier Harsvik at departementet gir motstridende signaler. Han har selv vært i kontakt med en saksbehandler i departementet som slett ikke har gitt så klar beskjed.

- Da er de ikke enige om hva som skjer. Jeg har fått beskjed om at det ikke er klart hva som skal skje etter at prosjektstida utløper i 2002, sier han.

Men informasjonssjef Nyland er klar i sin tale: Det skal bli en elektronisk allmenntilgang i en eller annen form fra 1. januar 2003.

Dermed kan det synes som om frilansernes underskriftskampanje ikke vil ha noe mening, sett i forhold til at myndighetene allerede har bestemt seg. Det som er spørsmålet, blir hva slags teknisk løsning som AAD vil velge. Ikke minst hvor mye den vil komme til å koste.

Uansett blir det ikke en veldig avansert løsning der man kan kalle opp all dokumentasjon på dataskjermen. Hittil har man vært avhengig av telefaks og vanlig post for forsendelse av den offentlige posten.

Nyland sier at et annet prosjekt, ett for elektronisk saksbehandling, skal sørge for at all offentlig dokumentasjon etter hvert skal digitaliseres.

- Det blir en evaluering av dette prosjektet neste år. Det hele blir et spørsmål om hvilke problemer man støter på og hvor store de er. Det er en utfordring å samordne alle arkiveringsrutinene i det offentlige, i det hele tatt hvor stor jobb vi har å gjøre før vi kan få en fullverdig elektronisk saksgang, sier han og innrømmer at departementet har diskutert dette med kranglevorne nordmenn i forbindelse med å gjøre det lettere for alle nordmenn å få tilgang til arkivene.

For kverulanter og uttallige interesseorganisasjoner i Norge kommer allmenntilgangen per Internett uansett som en gavepakke.

Til toppen