Per Morten Hoff fra IKT-Norge og Indias amassadør i Oslo på et arrangement om tjenesteutsetting tidligere i år.

Nå flyttes IT-jobber ut av landet

Per Morten Hoff og IKT-Norge forventer massiv utsettelse av enklere IT-jobber til lavkostland.

IKT-næringen forventer en eksplosjon innen utsetting av arbeidsoppgaver til utlandet. Det går på bekostning av norsk arbeidsliv, konkurranseevne og sikkerhet, mener LO.

- Det kan sammenlignes med at norske arkitekter tegner huset. Så kommer polakkene og bygger etter tegningen, sier generalsekretær Per Morten Hoff i bransjeorganisasjonen IKT-Norge til NTB.

Organisasjonen forventer en eksplosjon i utsetting av IT-arbeidsoppgaver fremover.

- Nå kommer snart ketsjupeffekten. Det handler om billig grunnprogrammering. Vi ser en situasjon hvor norske systemarkitekter kan jobbe med prosjekter gjennom dagen, sende dem til India om kvelden, og få dem tilbake ferdig programmert om morgenen, sier Hoff.

En undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå i 2007 viser at hele 11 prosent av den norske IKT-næringen setter ut (offshoring) IT-tjenester til lavkostnadsland. India og Kina er de vanligste billigmarkedene for IT-tjenester, og først og fremst er det bransjens svar på vaktmesterarbeid, basisprogrammering og vedlikehold, som settes bort.

- Den umiddelbare negative effekten er at kompetansen forsvinner fra Norge. Mye systemutvikling blir nå også forsøkt satt ut. På sikt vil nok ikke det lønne seg, sier avdelingsleder Tove Johansen i LOs EL & IT til NTB.

Ifølge Johansen vil bransjen i Norge aldri kunne klare å hevde seg på lave lønnskostnader, men må ha innenlands kompetanse som kan utføre alle ledd.

- Grunnprogrammering er viktig i forståelse av innhold. Vi mister grepet internasjonalt hvis vi fortsetter denne trenden, sier hun.

Mange norske bedrifter har også etablert store IT-avdelinger i utlandet, noe som ikke vekker begeistring i EL & IT-forbundet.

- Vi er ikke glade for at bedrifter oppretter IT-senter i lavkostnadsland. Dette gir selskapene store utfordringer med kontroll og underleverandører, sier Johansen.

Forbundet advarer spesielt mot å sette bort til utlandet IT-oppgaver, eller utføre IT-oppgaver, knyttet til det offentlige. Det kan utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel.

- Gir man et oppdrag til en person i India, som igjen setter bort oppdraget til en person i Kina, er det fort gjort å miste kontroll over sikkerhetsaspektet. Selskaper som jobber for det offentlige bør ha egne ansatte og ikke sette ut arbeidet. Der bør kontrollrutinene bli mye bedre, sier Johansen.

Kulturforskjeller har til nå vært den store utfordringen i IKT-bransjens møte med utlandet.

- Vi tror den umiddelbare økonomiske gevinsten går opp i spinningen. Det handler om forskjeller i hvordan næringslivet er bygd opp og kulturforskjeller, dårlige kontrakter som ikke spesifiserer arbeidsoppgavene godt nok og problemer knyttet til å fjernstyre arbeid, sier Johansen.

IKT-Norge mener også utfordringen ligger i kommunikasjon.

- Kvaliteten er god, men problemet har ligget i kommunikasjon. Den Norske delen er ofte kreativ og løsningsorientert. Det er vanskelig å formidle. Suksess krever nitid oppfølging. Bedriftene må helst reise utenlandsk å prate med selskapene selv, sier Hoff.

Ifølge organisasjonen er derimot lønnsomheten i «offshoring» meget god.

- Omsetningen i IKT-næringen ligger i dag på rundt 240 milliarder kroner i året. Sier vi at 10 prosent av det kommer fra å sette ut tjenester snakker vi om betydelige beløp. Det har skapt en veldig stimulans i bransjen, konstaterer Hoff. (©NTB)

Til toppen