(Foto: digi.no)

Nå kan du be Google om å bli glemt

Samtidig forsøker selskapet å bli litt mer europeiske i tankegangen.

Google har nå gjort tilgjengelig et skjema hvor personer kan be selskapet om å fjerne resultater for søk som inneholder navnet deres. Dette gjelder kun lenker til informasjon som anses som mangelfull, irrelevant eller ikke lenger relevant, eller overdreven i forhold til formålene for behandlingen av informasjonen.

Google tilbyr nå denne muligheten på grunn av en dom i EU-domstolen tidligere i mai, noe digi.no har omtalt flere ganger.

Ifølge Google er det nåværende skjemaet bare en foreløpig løsning, men at en endelig løsning for implementering av fjerningsforespørsler i henhold til europeiske personopplysningslover vil komme på plass så raskt det lar seg gjøre.

Det understrekes at skjemaet bare utgjør første trinn i prosessen, som innebærer individuell behandling i hvert enkelt tilfelle.

– Når vi implementerer dette vedtaket, undersøker vi hver enkelt forespørsel og forsøker å veie personvernlovene opp mot offentlighetens rett til å få kjennskap til og formidle informasjon. Når vi evaluerer forespørselen din, undersøker vi hvorvidt resultatene inneholder utdatert informasjon om deg, i tillegg til hvorvidt informasjonen er av offentlig interesse – om den for eksempel er relatert til finanssvindel, pliktforsømmelse, straffesaksdommer eller din opptreden som offentlig tjenestemann.

Dommen utgjør altså ingen garanti for at søkeresultater som man opplever som ubehagelige for en selv, må fjernes. Google oppgir at det ønsker å samarbeide nært med datatilsyn og andre interessenter om måten søknadene behandles på.

Legitimasjon

Noe som kan være med på å begrense mengden av søknader, er et krav at en kopi av gyldig bildelegitimasjon må legges ved søknaden.

– Google mottar ofte falske forespørsler om fjerning, så vi er nødt til å få identiteten din bekreftet, skriver selskapet.

Man kan som for eksempel ektefelle eller advokat søke på vegne av andre, men må da forklare hvilket forhold man har til vedkommende, samt legge ved kopi av både en autorisasjon fra vedkommende og vedkommendes egen bildelegitimasjon.

I skjemaet kan man oppgi én eller flere nettadresser (URL-er). Med mindre det er helt innlysende, må man dessuten forklare hvorfor man mener at innholdet er irrelevant, foreldet eller på annen måte upassende.

Dommen, som også berører andre søketjenester, innebærer ikke at søketjenesten må slette de omstridte adressene helt fra søkeindeksene. Det er kun dersom noen søker på vedkommendes navn at adressene ikke vil inkluderes i søkeresultatene. Adressene vil derimot være inkludert i alle andre søkeresultater hvor det er brukt relevante søkeord.

Omstridt og motvillig

EU-dommen har på ingen måte blitt mottatt med hyllest fra alle. Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales har omtalt den som en av de mest vidtrekkende dommene om internett-sensur han noen sinne har sett.

Google selv har hele tiden kjempet mot denne avgjørelsen. Tidligere denne uken, under Re/codes Code Conference, sa Google-medgründer Sergey Brin at han skulle ønske at man rett og slett kunne glemme hele dommen.

Ifølge Financial Times er det ventet at Google i dag vil kunngjøre at selskapet har opprettet en komité som i stor grad består av eksterne personverneksperter. Komiteen skal blant annet arrangere høringer i Europa og gi Google råd om hvordan selskapet bør forholde seg til nye personvernforpliktelser. Blant ekspertene skal det være akademikere og tidligere ansatte hos personvernmyndighetene i flere land. Dessuten skal nevnte Jimmy Wales være med, sammen med Eric Schmidt og David Drummand fra Google.

Mer europeiske

Google-sjef og medgründer Larry Page innrømmer i et intervju med Financial Times at selskapet ble tatt på sengen av EU-dommen. Han mener at dette skyldes at selskapet har vært for lite engasjert i den virkelige debatten i Europa.

– Det er én av de tingene vi har hentet fra dette, at vi starter prosessen med virkelig å gå og snakke med folk, sier Page. Selskapets europeiske utfordringer handler først og fremst om personvern, opphavsrett og konkurransesituasjonen i søkemarkedet.

– Vi forsøker nå å være mer europeiske og kanskje tenke på dette i en mer europeisk kontekst. Det vil bli brukt svært mye tid på europeiske samtaler, sier Page.

Han sier samtidig at de mer omfattende regelverkene vil større grad vil kunne ramme små aktører enn selskaper som Google.

– Vi er et stort selskap og kan svare på disse bekymringene og bruke penger på dem og forholde oss til dem, det er ikke noe problem for oss. Men totalt sett, etter hvert som vi regulerer internett, tror jeg ikke vi kommer til å se den innovasjonen som vi har sett.

    Les også:

Til toppen