(Bilde: digi.no/skjermbilde)
(Bilde: Shutterstock/air009)

WebGazer.js

Nå kan websider følge blikket ditt med svært tilgjengelig teknologi

Positivt med tiltak som kan gjøre øyesporingsteknologi mer tilgjengelig, sier norsk ekspert.

Det har lenge eksistert tilleggsutstyr som gir datamaskiner mulighet til å følge blikket til brukeren og benytte dette som en form for inndata. Men nå har forskere ved Brown University i Providence, Rhode Island, laget et JavaScript-bibliotek som tilbyr tilsvarende funksjonalitet ved å benytte pc-ens helt ordinære webkamera.

Programvaren kalles for WebGazer.js og er i praksis klar til bruk. Den er utgitt med GPLv3-lisens og kan integreres på de fleste websider med bare noen få linjer med kode.

I likhet med annen tilgang til kameraet, kreves det samtykke fra brukeren før webapplikasjonen gis tilgang av nettleseren.

WebGazer.js sender ikke video tilbake til nettstedet, men posisjonen til brukerens blikk kan bli kontinuerlig rapport tilbake til serveren.

En demokratisering

– Vi anser dette som en demokratisering av øyesporing. Alle kan legge til WebGazer på nettstedet sitt og få et mye rikere sett med analysedata enn ved bare å spore klikk eller muspekerbevegelser, sier Alexandra Papoutsaki, doktorgradstudenten som har ledet utviklingen av programvaren.

WebGazer.js fungerer i de fleste moderne nettlesere, bortsett fra Safari, som mangler støtte for getUserMedia-metoden. Løsningen ser også ut til å fungere brukbart på enheter med berøringsskjerm, hvor man med fingerberøringer på skjermen kan simulere klikk med musen. Løsningen kan testes i to demoen via denne siden.

Papoutsaki og de andre prosjektdeltakerne skal presentere en vitenskapelig artikkel om programvaren under International Joint Conference on Artificial Intelligence i juli.

Tradisjonelt svært kostbart

Ifølge pressemeldingen fra universitetet er ikke bruk av øyesporing i forbindelse med webanalyse noe nytt, men neste alle slike studier har krevd spesielle øyesporingsenheter som ofte koster flere titalls tusen dollar. Dessuten må studiene ofte gjøres i et lab-situasjon hvor brukerne er nødt å holde hodet i en gitt avstand fra en skjerm, eventuelt ha på seg et hodesett.

Bruken av pc- eller mobilkameraer, som nå er svært utbredt, eliminerer ifølge Papoutsaki kostnadsfaktoren ved slik analyse.

– Og det er mer naturalistisk ved at vi observerer personer de virkelige omgivelsene i stedet for en lab-setting, sier hun.

Programvaren utnytter et bibliotek for ansiktsgjenkjennelse for å lokalisere brukerens ansikt og øyne. Bildet bli så konvertert til sort/hvitt, noe som gjør det enklere så skille irisen fra senehinnen (sclera), altså det hvite rundt irisen.

Kalibrering

I likhet med mange andre sensorer, må WebGazer.js kalibreres. Det er dog svært enkelt. Brukeren behøver bare å bevege muspekeren litt rundt på websiden mens man følger den med blikket, mens man et par-tre ganger klikker med musknappen.

WebGazer.js er i stand til å lokalisere blikkposisjonen med en nøyaktighet på 100 til 200 piksler. Det jobbes fortsatt med å forbedre programvaren.

– Det er ikke like nøyaktig som spesialiserte, kommersielle eye-trackere, men det gir deg fortsatt et godt estimat om hvor brukeren ser, sier Papoutsaki.

Studentene ser for seg at WebGazer.js kan brukes som et verktøy for nettstedeiere til å prioritere populære eller iøynefallende innhold, optimalisere brukervennligheten til en webside, samt ved plassering og prising av annonseplasser.

Stort potensial

Høgskolelektor Gerd Berget ved HiOA.
– Øyesporing har stort potensiale innen forskning og brukbarhetstesting. Eye trackere kan også brukes på andre områder, for eksempel til «gaze interaction», der man kan kommunisere med datamaskinen ved hjelp av øynene, skriver Gerd Berget, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, i en e-post til digi.no.

– Personer med lammelser eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å bruke mus eller tastatur kan bruke øynene til å kommunisere med datamaskinen til å chatte, skrive e-poster eller spille dataspill. Teknologi som vil gjøre det enklere å implementere slik øyesporing vil derfor i en slik kontekst kunne være demokratiserende.

Berget bekrefter at øyesporingsteknologi er svært dyrt i dag, og hun mener det er positivt med tiltak som kan gjøre det mer tilgjengelig.

Mulighet for misbruk

– Det er imidlertid viktig å være klar over at ved bruksområder som usability testing kommer blant annet «overvåkningsaspektet» inn. Vil for eksempel brukere forstå hva de samtykker til? Øyesporingsteknologi er ikke en veldig utbredt teknologi, så det er ikke sikkert alle vil forstå hva de sier ja til. Det er derfor også muligheter for at slik teknologi kan misbrukes, avslutter Berget.

WebGazer.js er utviklet med støtte fra National Science Foundation.

 

Til toppen