- Nå må IT-bransjen våkne

Ellers blir datalagring innført, sier Anders Brenna, nyvalgt leder i Stopp DLD.

Datakyndige sitter på kompetansen til å forstå hvilke langtrekkende konsekvenser en innføring av EUs omstridte datalagringsdirektiv vil få i Norge.

Det mener nyvalgt leder i protestorganisasjonen Stopp datalagringsdirektivet (Stopp DLD), Anders Brenna.

- IT-bransjen må våkne. Jeg har snakket med mange i bransjen, og heldigvis skjønner de fleste konsekvensene. Problemet er at oppfatningen er at dette er så dumt at det ikke kommer til å bli implementert i norsk lov. Det er feil. Hvis IT-bransjen sitter stille og holder kjeft kommer dette til å bli innført, tordner han.

Brenna er tidligere utgavesjef her i digi.no, senere nettsjef i Teknisk Ukeblad. Nå svinger han pennen i kommentarspaltene til Kampanje. I tillegg er han medieutvikler.

Hvis IT-bransjen sitter stille og holder kjeft kommer dette til å bli innført Stopp DLD-lederen venter nå på evalueringen EU selv arbeider med om hvilken effekt direktivet har hatt i landene der ordningen er innført. Rapporten skulle vært lagt frem i høst, men er forsinket på ubestemt tid.

- Man vet ikke hva rapporten vil slå fast før den er lest. Men det har vært spekulasjoner og lekkasjoner som peker på at datalagringen ikke har noen effekt.

- Er du villig til å skifte standpunkt avhengig av hva rapporten kommer frem til?

- Jeg er alltid villig til å skifte standpunkt, hvis fakta viser at jeg tidligere har tatt feil. Det er samme tilnærming som hos forskere. La meg si det sånn: Jeg vet hva dette er, jeg har selv bruk teknikkene for å spore opp mennesker.

Han tror med andre ord ikke noe på at direktivet kan vise seg å være et effektivt verktøy for bekjempelse av alvorlig kriminalitet, slik politimyndigheter og politiske tilhengere av DLD ønsker seg.

- Hva oppfører deg mest. At trafikkopplysninger overhodet lagres, eller at de lagres for lenge?

- Det er at opplysningene som skal lagres ikke er relevante for noen andre enn politiet. Politiet har allerede tilgang til nok data hvis de etterforsker en kriminell handling. Problemet nå er at de krever lagring av en hel haug med andre opplysninger, i tileflle noen kommer til å gjøre noe kriminelt i fremtiden.

Frykter datalekkasje

Brenna nevner at en innføring vil medføre at landets rundt 200 nettleverandører vil måtte vedlikeholde trafikkopplysninger i to databaser, fordi det er forskjell på hva de selv trenger av opplysninger og det politietatene ønsker seg. I den situasjonen er han overbevist om at data vil kunne komme på avveie.

- Dette kommer til å glippe. Alle i IT-bransjen vet at selv om sikkerheten er verdens beste, så kan det glippe i et svakt ledd. Når opplysningen er så sensitive som dette så går det da fryktelig galt, mener han.

Folk flest er i for liten grad opptatt av, og kjent med hvilke konsekvenser direktivet kan få for personvernet, mener Brenna. Som leder for protestbevegelsen har han derfor en utfordring.

- Mitt mål er å fortsette det jeg lenge har gjort som helt vanlig privatperson. Det er å kjempe imot. Jeg skriver og forklarer om dette til flest mulig. Nå blir det mange flere kronikker. Jeg forteller om konsekvensene til venner, familie og alle jeg møter. Oppfordringen er at hver enkelt setter seg inn i problemet. Organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet vil bistå med faktaopplysninger for de som møter usaklige argumenter. Men hovedmålet er at folk tar initiativet selv.

Det såkalte datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006, og gir landene myndighet til å registrere og lagre informasjon om innbyggernes trafikkopplysninger ved bruk av mobil og internett. Dataene skal lagres i minst seks måneder, maksimalt to år.

Kronargumentet blant tilhengerne er at dette gjør politets arbeid enklere, ved å avsløre kriminelle gjennom digitale fotavttrykk. Motstanderne frykter for personvernet, og mener at rettstatsprinsippet blir satt på hodet ved at folks personlige data registreres i tilfelle de gjør noe kriminelt senere.

Det er stor politisk uenighet om Norge bør innføre direktivet. Arbeiderpartiet mener direktivet bør innføres, mens de øvrige partiene er motstandere. Unntaket er Høyre, som ennå ikke offiselt har tatt standpunkt.

Det er indre splid i Høyre i denne saken. Flere i partiledelsen har tatt til orde for at de vil stemme ja, dersom regjeringen godtar en nasjonal tilpasning av direktivet som svekker personvernet minst mulig.

Til toppen