Alf-Egil Bogen, markedssjef for Atmel, viser fram fram noen av patentbevisene til den norske avdelingen. I hånden holder han en Samsung Galaxy S2, en smartmobil som benytter teknologi utviklet ved blant annet Atmel Norway og ARM Norway. (Bilde: Harald Brombach)

– Nå MÅ Norge investere i forskning

Norske ledere i suksessbedriftene Atmel og ARM etterlyser politisk vilje.

TRONDHEIM (digi.no): Dersom Norge skal ha annen virksomhet enn olje og gass, må det brukes mye mer penger på forskning og på universitetene. Det sier både Alf-Egil Bogen, markedssjef i Atmel, og Kjetil Sørensen, daglig leder for ARMs designsenter i Trondheim. Begge selskapene driver med brikkedesign og har oppnådd stor suksess som underleverandører til blant annet smartmobiler.

Verdiskapning

– Norges problem er at det ikke satses på det som fører til verdiskapning, nemlig forskning. Man må komme med noe helt nytt. Det må ligge noe mer bak det som tilbys, for at det ikke skal bli kopiert, sier Bogen til digi.no. Da er det ikke utvikling av den typen hvor det er fargen på ketchupen som er nyheten, han har i tanken.

– I dag er vi helt avhengige av oljen. I stedet for å satse alle oljepengene på børsen, bør vi bruke mer av dem på forskning og universitetene. Vi har en mulighet, det handler om politisk vilje, sier Bogen.

Han legger ikke skjul på at han synes at norske næringsministere generelt bruker mye tid på feil aktører.

– De du skal støtte, er de som har dårlig tid til politikere, ikke de som kommer løpende etter deg, sier Bogen.

Grunnteknologi og medisinsk forskning. Det er særlig på disse områdene Bogen ønsker mer satsing fra myndighetenes side.

Student ved NTNU bruker et oscilloskop i  arbeid med minisatellitt.
Student ved NTNU bruker et oscilloskop i arbeid med minisatellitt. Bilde: NTNU Info

Siri

Som eksempel på hvordan slike investeringer kan føre til verdiskapning, viser han til Siri, programvareteknologien i Apples nye iPhone 4S som har vist seg å bli en stor hit blant brukerne.

Teknologien ble opprinnelig utviklet at det amerikanske selskapet Siri, hvor norske Dag Kittlaus var blant gründerne. Siri ble solgt til Apple i april 2010.

– Det ligger mye tung forskning bak en slik teknologi – masse grunnforskning innen en mengde emner. Det er dette som skaper nye ting, mener Bogen.

– Investorer som vil satse på nye ting, finner sjelden noe unikt i Norge. Jeg er selv involvert i en del prosjekter hvor folk ønsker råd. Men det er veldig lite som er revolusjonerende, sier Bogen.

Sammen med Vegard Wollan utviklet Bogen prosessorteknologien AVR under første halvdel av 1990-tallet. Den danner grunnlaget for svært mye av Atmels mikroprosessorvirksomhet i dag.

Nordmenn og doktorgrad

Bogen får i stor grad støtte av Kjetil Sørensen, daglig leder for ARM Norway, som designer grafikkprosessorer for det britiske moderselskapet.

– Vi satser på et lite antall hester her i Norge. Vi må begynne å se litt bredere utover ting, sier Sørensen til digi.no. Han mener at regjeringen blant annet må se på hva som kan gjøres for å motivere flere norske studenter til å ta doktorgrad.

Kjetil Sørensen er daglig leder for ARM Norway. Det er her ARMs Mali-grafikkprosessorer designes.
Kjetil Sørensen er daglig leder for ARM Norway. Det er her ARMs Mali-grafikkprosessorer designes. Bilde: Harald Brombach

– Svært mange av dem som tar doktorgrad i Norge i dag, er utenlandske, sier Sørensen. De norske studentene går gjerne ut i jobb etter fullført mastergrad.

Samtidig innrømmer Sørensen at selskaper, som det han leder, også har et ansvar.

– ARM bør være involvert i å stimulere til at flere tar doktorgrad. Vi er ikke i overlevelsesmodus lenger, sier han.

Knapphet på norsk kompetanse

Både Atmel Norway og ARM Norway har mange utenlandske ansatte. Sørensen forteller at selskapet sliter med å få tak i nordmenn med riktig kompetanse, noe som inkluderer maskinvaredesign og grafikk.

– Det er hard konkurranse om studentene og få som tar denne retningen – kanskje 30 i året, sier Sørensen. Samtidig stiller selskapet høye krav.

– Vi er avhengige av å ha virkelig gode ingeniører. Derfor rekrutterer vi nå fra hele verden, sier han. Selskapet har ansatte med 16 ulike nasjonaliteter. Den største gruppen er fortsatt de norske, men bare tre av de tjue siste ansatte innen programvare var norske.

– Det er viktig for Trondheim at de andre selskapene også har suksess, selv om vi konkurrerer om de samme ingeniører, sier Sørensen. Han legger til at behovet for å hente inn ansatte fra utlandet har ført til at selskapet har blitt godt kjent med UDI og politiet, et forhold Sørensen roser og omtaler som problemfritt. Politistasjonen i Trondheim ligger nesten vegg-i-vegg med ARMs lokaler.

– Det er interesse fra mange ulike land, inkludert Kina og India, men i økende grad også fra land med økonomiske problemer, som Hellas, Spania og etter hvert også Italia.

    Les også:

Til toppen