Vi er på full fart over i et virkelig digitalt samfunn, men foreløpig har ikke hverken de store forenklingene eller truslene om storebror-overvåkning slått til. For vi har enda ikke fått på plass en sentral motor som kobler sammen våre digitale gjøren og laden.
Det er nå i ferd med å skje. Mektige allianser og selskaper kappes om å nå ut til sine (og andres) kundegrupper for å tilby dem nye tjenester. Bak disse tjenestene ligger det digitale ID-er, et avansert passord-system der brukere og bedrifter er knyttet sammen gjennom en sentral godkjenningstjeneste.
Teknikken har vært tilgjengelig en stund, men først nå er den blitt moden og billig nok til en utrulling i de første og mest avanserte landene.
Men brukerne er ikke interessert i teknikken - de vil ha nyttige tjenester. Alliansen som vil vinne, må tilby en knalltjeneste som mange vil ha. Da vil de kunne dele ut smartkort med digitale-ID-er til store grupper forbrukere. I utgangspunktet ønsker de fleste kunder bare èn ID og ett kort som kan brukes over alt - fra inngangsdøren for netthandel til signering av dokumenter.
I utgangspunktet synes bankene å være naturlige vinnere, men Posten og deres dataselskap Ergo Group har satset på en trojansk hest-taktikk der de nærmest sniker inn et kort hos alle brukerne til Norsk Tipping. Det er over 2,1 millioner.
Bankene sitter på store kundemasser og mener de burde være førstevalget når det er snakk om pengetransaksjoner. Men banken har en kule rundt benet. Det er deres datasentral BBS som må utvikle løsninger, men BBS er sent ute og har kanskje et handikapp.
BBS kastet bort mye tid på å jobbe med SET-standarden og sliter med at deres eiere må være enige. Dessuten koster en transaksjoner gjennom BBS minst en krone. Et system for småkjøp og Internett-handel må være billigere, men hvis BBS etablerer en billigere løsning, vil de møte krav om å senke dagens gebyrer også.
Telenor var en potensiell konkurrent i kampen om å styre digital-Norge, men ser ut til å ha gitt seg. Gjennom sin katalog har Telenor oversikt og sender kunder til nesten alle husstander i landet. Selskapet hadde teknologi-tyngde nok til å ha delt ut digitale ID-er, men det ble stille fra Telenors kant og nå er katalogvirksomheten solgt.
Foreløpig ser det ut som Posten leder i kappløpet - de lover sammen med Norsk Tipping å nærmest dele ut kortlesere og kort i april. Dessuten lover de gratis bruk av småpengekortet og alliansen har fått med seg Telenor og DnB, Norges Bank. Det siste lover dårlig for BBS, hvor DnB er største eier.
Den som først klarer å skaffe seg en større brukermasse, vil kunne skape en snøball-effekt med nye tjenester og stadig flere kunder. Dette gir enorm makt, for alle samfunnsaktører som skal dele ut, motta eller prosessere viktig informasjon eller penger er interessert. Digitale ID-er og elektronisk kommunikasjon betyr for dem raskere, billigere og sikrere direktekontakt med kundene/brukerne.
Derfor er alle banker, større bedrifter, nettbutikker og alle offentlige virksomheter - fra ligningskontoret og Forsvaret til barnehager, interessert i digitale ID-er.
Den største utfordringen for Posten og BBS er trolig evnen til å fremstå som "åpen". Ingen kan leve med å bli anklaget for å bruke gammel eller ny markedsmakt til å stenge ute aktører eller stille andre høye krav. Ergo Group gjentar da nesten til det kjedsommelige at de allerede i 1997 foreslo en nasjonal standard.
BBS holder foreløpig på sin makt og alle betalingsterminalene de har utplassert i butikkene. Men bak speilet henger riset. Posten og BBS har kranglet om smartkort en gang før, men måtte etter krav fra myndighetene bli enige om en standard. Det burde begge parter huske.
I tillegg vil myndigheter og alle brukere være livredde for storebror-aspektet den digitale sentralen gir - både for de som eier systemet, de som kan kjøpe informasjon og tilgang, samt for hackere som skulle klare å trenge seg inn. Èn sprekk, og troverdighet vil rakne fullstendig.
