Næringslivsavis kan tjene millioner på nettnyheter

Den svenske næringslivsavisen Ekonomi 24 og Thomas Peterssohn kan få millioninntekter fra brukerne når de snart stenger tjenesten sin og tar betalt.

Den svenske næringslivsavisen Ekonomi24 (E24), der Schibsted fortsatt er inne på eiersiden gjennom European Media Ventures, har klart å skaffe seg drøyt 30.000 registrerte brukere i løpet av et par uker.

I begynnelsen av november gjorde publisher Thomas Peterssohn sitt første radikale grep med å kreve registrering på sin gratis nyhetstjeneste.

Nå viser det seg at grepet har vært mer effektivt enn en hvilken som helst aviskampanje som tilbyr gratisabonnement for en periode

- Vi vokser hver dag og håper å nå 40.000 registrerte brukere om noen måneder, sier Peterssohn til digi.no.

Han har et håp om at i hvert fall 5.000 av disse brukerne lar seg konvertere til betalende abonnenter.

Det som Peterssohn er mer usikker på, er hvor mye abonnentene vil måtte betale. Derfor sender E24 i disse dager ut en forespørsel til abonnentene:

"Skulle Du betala 60 kronor i månaden för ett abonnemang på Ekonomi24?" er spørsmålet som stilles. Det som imidlertid er spesielt, er at det finnes åtte forskjellige versjoner av dette spørsmålet, med ulike forslag til månedsbetaling. Ekonomi24 varierer summen fra 40 opp til 140 svenske kroner, ifølge Peterssohn.

Tilbudet er såpass nytt at han ikke har gjort noen analyse på hva de ulike E24-brukerne foretrekker. Han vet heller ikke særlig om demografien til de 30.000 som har registrert seg, utenom at det er en overvekt av godt utdannede menn i voksen alder.

Han tror de fleste henvendelsene er gjort av seriøse mennesker som forstår at de vil få et tilbud om betaling om en liten stund.

Skulle Peterssohn få rett i at 5.000 nettbrukere aksepterer betaling, har E24 et svært godt grunnlag for inntekter for nyheter på nett.

Med utgangspunkt i den laveste månedsprisen på 40 svenske kroner og under forutsetningen at alle 5.000 tegner et årsabonnement, vil E24 minst omsette for 2,4 millioner kroner første året. Tar avisen 80 kroner, blir summen det dobbelte, 4,8 millioner SEK.

Det er naturligvis flere usikkerhetselementer knyttet til regnestykket: det er slett ikke sikkert at abonnentene vil velge å knytte seg opp ett år. Ifølge Thomas Peterssohn er kan det ende opp med tilbud om kvartals- halvår og helårsabonnement.

I tillegg er det altså usikkert hvilket prisnivå tjenesten vil legge seg på. Det dreier seg om de skal velge en høy pris og en eksklusiv brukergruppe eller prøve å favne bredere med et lavere prisnivå.

- Vi er i ferd med å finne ut av hvilken taktikk vi skal anvende. Med en høy pris blir det en liten klikk lesere. Skal vi ikke prisoptimere, får vi flere abonnenter og muligheter for å tilby en større brukerbase tilleggsprodukter, mener han.

Han innrømmer at det er mer fristende å tilby avisen sin overfor en større brukermasse og dermed få større gjennomslag for det redaksjonelle stoffet, men mener uansett at E24 fortsatt vil basere seg på reklamefinansiering i tillegg til brukerbetaling. De betalende slipper ikke unna reklamen.

- Jeg mener at skreddersydd direktereklame på nettet er et underutviklet område. Man har ikke turt å ta konseptene fullt ut, for ikke å forstyrre mailboksene til folk. Det mener jeg er helt galt, sier Peterssohn som generelt er av den oppfatning at nettbransjen har vært altfor feige til å innføre tjenester som invaderer brukerne.

- Basert på 'intelligente' databaser, kan tjenester fordele kvalitetstilbud til dem som liker enkelte produkter. Dette vil absolutt ikke oppfattes som spam, og jeg tror det finnes stor betalingsvilje blant endel brukere, sier han.

Til toppen