Karbonnanorør (bilde: IBM)

Nanorør kan oppføre seg som asbest

Forskning bekrefter at bruken av nanorør i karbon kan medføre helsefare.

Nanorør i karbon er morgendagens vidundermateriale. De kan brukes til å danne materiale som er sterkere enn stål og mye lettere: Bilprodusenter ser for seg biler som veier 20 prosent av dagens, uten at det går på bekostning av sikkerhet eller andre egenskaper. Det skal allerede være framstilt blant annet tennisracketer og sykkelstyrer med utgangspunkt i karbonnanorør

Innen IT-relaterte anvendelser forskes det på karbonnanorør til blant annet batterier, halvlederkretser og harddisker.

    Les også:

Nanorør beskrives som atomtykke lag av karbon formet til sylindere. Diameteren kan komme ned i et par nanometer og er i høyden noen titalls nanometer. Til sammenlikning har menneskehår en diameter på 80 000 til 100 000 nanometer.

I forhold til diameteren kan nanorør være svært lange, opptil mange tusen nanometer. Til noen anvendelser framstilles de i bunter av svært lange rør: Under mikroskopet minner disse svært mye om asbestfibere.

Denne likheten har vært diskutert i mange år, og det har vært uttrykt frykt for at karbonnanorør, i likhet med asbest, kan tenkes å være kreftfarlig. De siste tiårene i forrige århundre utviklet svært mange mennesker kreft fordi de hadde vært pustet inn asbestfibere flere tiår tidligere.

Karbonnanorør (bilde: IBM)
Karbonnanorør (bilde: IBM)

En gruppe britiske og amerikanske forskere knyttet til Project on Emerging Nanotechnologies, der hensikten er å sikre at nanoteknologi fremmes med et minimum av risiko har nylig publisert en artikkel i spesialtidsskriftet Nature Nanotechnology. Her gjør de rede for en undersøkelse som påviser at nanorør kan skade mus, og oppfordrer til videre forskning rundt temaet nanorør og helse: Carbon nanotubes introduced into the abdominal cavity of mice show asbestos-like pathogenicity in a pilot study.

De sprøytet inn ulike typer karbonnanorør i bukhulen til mus, og undersøkte hvordan det sto til med musenes buk en uke etter.

Der det var blitt sprøytet inn lange nanorør i asbestfiberaktige bunter, ble det konstatert betennelser og sår. Korte nanorør og lange nanorør som ikke opptrådte i bunter, utløste ingen varige virkninger.

Skadene forårsaket av de lange, buntede nanorørene beskrives som tilsvarende dem musene hadde fått av asbestfiber etter et tilsvarende tidsrom. Det som skjer, skal være at cellene som skal forsvare bukhinnen mot partikler, ikke greier å fange bunter av fibere med samlet lengde over rundt 20 mikrometer (20 000 nanometer). I stedet for å pakke seg rundt fibrene og komme seg videre til neste oppdrag, blir de sittende fast, nærmest som fanget i is.

Forskerne understreker at man ikke må trekke for bastante konklusjoner.

Det er stor forskjell på å puste inn fibrer og få dem sprøytet rett inn i buken. Det er heller ikke gitt at skadene påvist på musene ville ført til kreft. Da måtte forsøkene vært lagt opp med tanke på å undersøke musene igjen etter lengre tid, anslagsvis et par måneder.

I et intervju med nyhetsbyrået AP sier Vincent Castranova, sjef for det britiske arbeidsmiljøinstituttet National Institute for Occupational Safety and Health, at han selv har ledet forskning der mus pustet inn karbonnanorør. Musene fikk betente hinner i løpet av noen dager. Ett til to måneder seinere var tilstanden deres normal.

Tilsvarende forsøk gjort i Japan påviste at mus utvikler kreft når de puster inn karbonnanorør. Ifølge Casanova var konsentrasjonen av nanorør så høy at det kan være grunn til å trekke forsøkenes betydning i tvil.

    Les også:

Til toppen