Når "grafsing" blir prisen for åpenhet

- Når aviser legger ut skattelistene i sin helhet på Internett blir den kritiske journalistikken omgjort til en sosialpornografisk happening som oppfordrer folk til grafsing i andres privatøkonomi, sier Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk. Han mener likevel verdien av åpenheten rundt skattelistene er større enn ubehaget det fører til for noen.

Oppfordres folk til å grafse i andres privatøkonomi når skattelistene legges åpent ut på nettet? Én ting er å oppsøke ligningskontoret og bla i papirarkivene for å finne ut hva naboen tjener. Noe helt annet er det når listene digitaliseres og blir søkbare på avisenes nettutgaver.
Datatilsynet kan ikke begrense tilgangen til skattelistene uten at det blir tatt en politisk beslutning, fordi pressen er unntatt fra konsesjonsplikten i personregisterloven når det gjelder registre som brukes i journalistisk virksomhet.


Dette kan du lese mer om her: Datatilsynet kan ikke hindre at skattelisten legges ut på Internett.

I Vær Varsom-plakaten, som alle journalister og redaktører skal følge, heter det i paragraf 4,3: "Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. "

Flere aviser, deriblant Oppland Arbeiderblad, Tønsberg Blad og Asker og Bærums Budstikke, velger å legge ut skattelisten i digital form via sine nettutgaver.

Gunnar Bodahl-Johansen,som er medlem i Pressens Faglige Utvalg og ansatt ved Institutt for Journalistikk skrevet flere bøker om presse-etikk.


Han sier til digitoday.no at han aldri har sett dokumentasjon på at skattelistene har skadet personvernet, men er klar over at noen likevel kan få uheldige opplevelser ved at skattelistene offentliggjøres.

Bodahl-Johansen mener det er stor kvalitativ forskjell på elektronisk distribusjon i forhold til "gamlemåten" der kun utvalg av listene ble publisert i papiraviser og resten måtte hentes av de spesielt interesserte på likningskontorene.

- Men listene er offentlig tilgjengelige, og jeg har vanskeligheter med å se at offentlige dokumenter ikke skal være tilgjengelige - uansett distribusjonsform. Samfunnet har definert disse opplysningene som offentlige. Etter min mening er det ikke brudd på Vær Varsom-plakaten å publisere opplysninger om folks inntekt og formue. Det kan ikke sees som innbrudd i privatlivet. Det skal være åpenhet om lønn og formue. Det kan føre til ubehag for noen, men det betyr ikke at samfunnet bør lukkes for innsyn i disse dokumentene, sier han.

Bodahl-Johansen sier det er en konsekvens av det åpne samfunnet.

- Verdien av åpenhet er etter min mening større enn det ubehaget det fører til for noen.

På spørsmål om det er "journalistisk virksomhet" å legge ut disse listene på Internett, sier Bodahl-Johansen at elektronisk distribusjon åpner for så mange muligheter til å legge ting direkte ut på Internett. Dette mener han igjen vil føre til at masse ubehandlet informasjon legges ut på nettet.

- Avisene vil bli portaler med informasjon som er ubehandlet av journalister. Dette truer den journalistiske idéen om tolkning av opplysninger og informasjon, at informasjonen settes inn i en journalistisk sammenheng. Slik det er nå, legges skattelistene ofte rett ut, som et journalistisk ubehandlet dokument. Listene blir da sosialpornografi som ikke har noen annen hensikt enn at folk kan grafse i andres privatøkonomi. Den kritiske journalistikken blir omgjort til en sosialpornografisk happening som oppfordrer folk til grafsing, og det er synd, mener Bodahl-Johansen.

Til toppen