De som prøver å bli valgt inn i by- og kommunestyrer denne høsten har problemer med å se sammenhengen mellom behovet for helse- og velferdsteknologi og etableringen av nye vekstnæringer etter oljen. (Bilde: Philips)

KOMMENTAR: OMSTILLING I NORGE

Når nærsynte politikere møter fremsynt teknologi

KOMMENTAR: – Velferdsteknologi kan bli et stort marked i Norge, men tidsvinduet for å skape en nasjonal satsing er i ferd med å lukkes.

Vi er midt i en kommunevalgkamp. Bekymringen er stor for nedgangen i oljeinntekter og økt arbeidsledighet, samtidig som eldrebølge og befolkningsvekst velter inn over oss med de økte kostnader det vil medføre.

Dette er alle trender som vil påvirke samtlige av Norges kommuner.

Men hvorfor ikke se løsningene av disse i sammenheng?

Les også: IKT fornyer Norge

Kinderegg

«Eldrebølgen» er ikke noe unikt for Norge. Alle land innenfor den vestlige verden, samt Kina og Japan, opplever det samme. Det innebærer at det åpner opp et enormt, globalt marked for velferds-IKT.

Det som imidlertid er spesielt for Norge, er at vi har god økonomi og at arbeidsledigheten i første omgang skjer i oljerelatert virksomhet med høy kompetanse innen real- og ingeniørfag.

I tillegg kreves det bygget langt flere boliger for å møte befolkningsveksten. Man regner med at det vil være sju millioner mennesker her i landet innen 2040.

Dette krever utbygging også i annen type infrastruktur som jernbane og kollektivtrafikk, og legger grunnlaget for utvikling av «smarte hus» og «smarte byer».

Les også: Gammelt hus? Slik oppgraderer du

Arild Haraldsen er fast kommentator og spaltist i digi.no.
Arild Haraldsen er fast kommentator og spaltist i digi.no.

Import eller bygge selv?

Velferdsteknologi kjenner ingen alder. Den samme «velferdsteknologi» som kan benyttes for bedre omsorg av de eldre, kan benyttes til større trygghet for de unge og for byplanregulering for myndighetene.

Det er derfor et enormt globalt marked som vil vokse frem i de neste årene.

Det politiske spørsmålet er om dette markedet vil dekkes ved import fra globale aktører som Apple og Google, eller ved at vi utvikler og åpner opp for et nasjonalt marked bestående av nasjonale aktører og verdiøkende tjenester.

I det siste tilfelle kan vi skape et vekstmarked som vil kunne konkurrere internasjonalt - slik det skjedde med leverandørindustrien til oljesektoren i sin tid.

Politikerne kan altså skape et «kinderegg» - bedre og mer effektiv eldreomsorg, tryggere boliger og mer effektiv byplanlegging, og konkurransedyktige norske IKT-leverandører i et sterkt voksende marked.

Les gjerne: Slik skal sensorer og big data ta over styring av byene

Vinduet lukkes

Men er det tidsvinduet hvor det kan skapes nye norske arbeidsplasser i et voksende marked i ferd med å lukkes?

Analyseselskapet Damvad la denne uken frem rapporten Markedet for velferdsteknologiske løsninger på oppdrag fra NHO.

De fremholder der at veksten i dette markedet vil være avhengig av hvor raskt anvendelsen av ny teknologi vil bli tatt i bruk i tjenesteorienterte yrker.

De ser for seg tre scenarier:

  • I det ene ser en for seg at velferdsteknologi av ulike årsaker, blant annet personvern, bare langsomt vil bli tatt i bruk. «Varme hender», dvs. den langt mer kostnadskrevende satsing på flere ansatte innen eldreomsorgen, vil føre til bare svak økning av «smarte løsninger». 
  • I det andre scenariet vil etterspørselen øke så sterkt at offentlige myndigheter vil se seg tjent med et nærmere samarbeid med privat sektor for å skape en ny næringsstruktur for velferdsteknologiske løsninger. Det omfatter blant annet nye krav til teknisk infrastruktur i omsorgsboliger, som smitter over på byggekrav i annen type hus.
  • I det avgjørende scenariet har etterspørselsveksten etter velferdsteknologi økt slik som i scenariet ovenfor, men offentlige myndigheter har vært trege med å åpne markedet for innenlandske aktører på dette området, særlig innenfor kommunesektoren. Norge bruker også lite ressurser på innovasjon i helse- og omsorgssektoren, sammenlignet med andre land, og kompetanse fra oljesektoren har heller blitt kanalisert til maritime næringer eller ny energiproduksjon. En står derfor overfor en mangel på nasjonal kompetanse og løsninger på dette området. Globale aktører overtar; tidsvinduet er lukket.

Les også: Halve landet har fått kjernejournal

Dårlig marked

Hvilket scenario er mest sannsynlig?

Damvad-rapporten gjør seg ikke til dommer i dette spørsmålet, men peker på hvilke barrierer som finnes i dag for anvendelse av denne teknologien.

Det er det offentlige som i hovedsak er markedet for denne type teknologi, enten det gjelder å tilby kommunale tjenester på dette området, eller reguleringsmessige tiltak innenfor byggetekniske standarder.

Men kommunene er ikke krevende kunder. I tillegg er «kommunemarkedet» svært fragmentert, lite koordinert og uforutsigelig i sin adferd.

Les også: – Staten subsidierer IKT-næringen

Innovasjonen mangler

Damvad-rapporten peker på at prosessen rundt offentlige anskaffelser i dag gir lite rom for innovasjon og utvikling.

Det i seg selv begrenser det innenlandske markedet hvor aktørene får liten mulighet til å utvikle konkurransedyktige løsninger i forhold til utenlandske aktører. Det er også stor avstand mellom den som skal ha tjenesten, den som bestiller og den som betaler. Det er mangelfull kommunikasjon mellom bruker, innkjøper og leverandør.

I tillegg fokuseres det alt for ofte på pris og ikke funksjonalitet.

– Innkjøperne har hovedfokus på velkjente løsninger til lavest mulig pris, heter det i rapporten (side 68).

Rolleblanding

Adm. dir. i Abelia Håkon Haugli fulgte opp dette ved å peke på at offentlige myndigheter har ulike roller - og at de ikke alltid klarer å holde dem fra hverandre.

Som også denne rapporten peker på, ligger den største barrieren i manglende dialogbasert anskaffelsesprosess, noe som hindrer kjøpers forståelse for de mulighetene som velferdsteknologien gir.

Offentlige myndigheter er også en aktør i markedet ved å være den største kunden av velferdsteknologi. På denne måten kan de både drive, men også hindre, markedskonkurranse.

Som Flemming Hegerstrøm peker på i et innlegg, har staten ofte vært en pådriver for innovasjon ved å sette krav til markedet, for eksempel i forbindelse med avfallshåndtering. Med et pålegg om å forby dumping av avfall med giftige gasser i sjøen, har det skapt en meget stor og lønnsom næring for avfallshåndtering.

På samme måte kan regulering av byggeforskrifter også brukes innenfor smart-bygg og omsorgsboliger, og dermed bidra til å åpne opp markedet.

Les også: Abelias oppskrift på omstilling

Ulike signaler

Helsedirektoratet og det kommende Direktoratet for e-helse fra neste år, har en samordnende og koordinerende rolle. De skal løse de problemene «kommunemarkedet» har ved at det består av 428 kommuner og 3 regionale helseforetak.

Både kommunene og leverandørene opplever imidlertid at Helsedirektoratet er utydelige i sine signaler.

– Hva bør kommunene satse på av velferdstiltak, hvordan er anskaffelsesprosessene, vil man involvere det private sterkere i utviklingen av velferdsteknologi eller skal man utvikle dette sentralt?

Dette er noen av de spørsmålene kommunene og tilbyderne sitter igjen med av spørsmål, ifølge Damvad-rapporten.

Svaret fra Helsedirektoratet, ved påtroppende direktør for det nye Direktoratet for e-helse Christine Bergland, er at arbeidet med felles infrastruktur og felles løsninger er på gang.

I tillegg skal det etableres et e-helsestyre for beslutninger om nasjonale IKT-føringer.

Er dette veien å gå?

Damvad-rapporten sier ingenting om det. Det den sier er at det må foretas «en vesentlig oppskalering av midler til utprøving og fullskala utrulling av velferdsteknologiske løsninger».

Men dette betyr også at kommuneorganiseringen bør justeres for å oppnå større effekt. I tillegg «ser de flere fordeler med å åpne den private delen av markedet for velferdsteknologi». Tilgjengeligheten av gode løsninger på dette området er rett og slett for begrenset i dag.

Hvordan samspillet mellom det sentrale statlige organet Direktoratet for e-helse og kommunene, som er den faktiske kjøper og bruker av velferdstjenester, gjenstår derfor å se.

Les mer: Hardere konkurranse om IT-kontraktene i Helse-Norge

Tydelig utydelighet

Politikerne var selvsagt også til stede under fremleggelsen av rapporten gjennom statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (H), gjennom innlegg av Aps ordførerkandidat i Oslo Tone Tellevik Dahl, og leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Kari Kjønaas Kjos (FrP).

De var jo selvsagt alle for velferdsteknologi, men ble påfallende uklare og «svar skyldige» da de ble spurt om hvordan de ville arbeide for å fjerne barrierene for etablering av et nasjonalt marked for velferdsteknologi, hvordan de så på samspillet mellom stat og kommune, og hvilken betydning det ville ha med et sterkere samspill med private aktører.

Mangel på perspektiv var det mest slående en satt igjen med etter politikernes famlende svar:

  • Politikerne ser og erkjenner velferdsteknologiens betydning
  • Men de gir uklare svar på spørsmål om hvordan de kan bidra til å fjerne barrierene for å åpne opp markedet bedre for nasjonale aktører
  • De ser ikke sammenhengen mellom velferdsteknologi og «smart-hus»-teknologi
  • De ser ikke sammenhengen mellom dette og det å skape en ny vekstnæring etter oljen.

Les også: – Du kommer ingen vei uten IT-fiaskoer

Ny vekst

Men dette er altså det markedet som kan gi ny økonomisk vekst basert på norsk kompetanse og teknologi, også internasjonalt.

En kommunevalgkamp dreier seg om hvordan kommunene skal møte økte offentlige kostnader med nye lønnsomme arbeidsplasser og ny økonomisk vekst.

«Kinderegget» er presentert, men blir ikke åpnet.

I mellomtiden lukkes tidsvinduet fordi politikerne i en valgkamp forblir nærsynte og for lite fremsynte.

Så du denne? Venstre mener pirat-kjennelsen er sensur

Til toppen