Når revolusjonen ikke kommer - del II

Dagen etter Steve Jobs´ åpningstale på Macworld, og presentasjonen av produkter som, ifølge forhåndsreklamen, nærmest skulle få griser til å fly, sitter vi igjen med en rar smak i munnen. Litt emmen, kanskje?

Eller kanskje er skuffet det riktige ordet. Ikke skuffet over den nye iMac-en (du må være dum for ikke å ville ha den, ærlig talt!), ikke skuffet over de nye iBook-maskinene eller at OS X skal bli default på alle Mac-er, ikke engang skuffet over at Adobe bare avslørte det vi allerede visste, at Photoshop for OS X kommer snart.

Neida, det er ikke slik skuffelse som siger inn over tastaturet på Mac-redaksjonens PowerBook-maskin. Tidligere har vi naivt sett på Apple som en underdog med fet teknologi og design som får en til å sikle av glede, i skarp kontrast til et stadig snublende Microsoft. Kanskje er det ikke slik i det hele tatt (vi liker XP også, vi), men det er slik det har virket.

Coole Steve Jobs har vært vår sjef, med de coole vitsene, det coole gliset og de coole maskinene og den coole programvaren. Apple har vært coolt, eller kult, fordi selskapet har snakket språket til de håpløse romantikerne som gjerne vil ha episk, storslagen hevn over alt det kjedelige.

Windows har aldri vært verken coolt eller kult.

Så hva gikk galt?

De siste dagene har vært et kaos av rykter om hva Apple skulle lansere på Macworld. Tidligere messer har Apple holdt munn og avstått fra å kommentere noen av ryktene eller avslått å delta i hypen i det hele tatt. De har snøftet mot ryktemakerne.

Men ikke denne gangen. Her er noen av plakatene som pyntet Macworld-sidene i dagene før Steve Jobs gikk på scenen:

"This one is big, even by our standards."

"Count the days. Count the minutes. Count on being blown away."

"Beyond the rumor sites. Way beyond."

"To go where no PC has gone before"

Og det er litt trist. Eller skuffende. iMac-en er fin, den er nok litt av en maskin, men den smelter ikke hjernen din, den sprenger ikke alle grenser for hva som er konseptuelt mulig, den gjør ikke sola grønn eller får fuglene til å fly baklengs.

Dermed blir Apples ekstremt oljede PR-apparat avslørt som, eh, det kyniske, strømlinjeformede PR-apparatet det er. Og det var nytt for noen av oss, da, at det ikke er magi, men bare en fyr som står på gata og roper og vil selge deg stæsj, akkurat som alle de andre selgerne.

Og det er jo ikke coolt.

Et annet spørsmål er om denne nye strategien vil fungere overfor media, som jo villig har slengt rundt seg med spekulasjoner og analyser tidligere. Apple viser i alle fall tydelig at de har satt pris på all den gratis hyperbole de har klart å generere, men ingen ønsker å være en brikke i et PR-maskineri.

Så vi sitter igjen med en litt emmen smak i munnen. Som en deltager på et diskusjonsforum sier:

I hope Steve delivers on Monday, I fear alot of peeps are going to be p*ssed off with all the hype...

Til toppen