Nasjonal dugnad for eNorge

Staten verken kan eller vil virkeliggjøre eNorge alene, skriver næringsminister Ansgar Gabrielsen i dette debattinnlegget om eNorges fremtid.

"Staten verken kan eller vil virkeliggjøre "informasjonssamfunnet" eNorge alene. Skal vi lykkes, må vi få til et samspill mellom offentlig og privat sektor, der kompetanse, innhold og infrastruktur settes i en sammenheng.

Regjeringens plan for bruk av informasjonsteknologi, eNorge 2005, fokuserer på tre overordnede mål for IT-samfunnet: verdiskaping i næringslivet, effektivitet og kvalitet i offentlig sektor og deltakelse og identitet

Analyser fra OECD og EU viser at anvendelse av IT kombinert med gode generelle rammebetingelser er en viktig drivkraft for økonomisk vekst. Norge har et godt utgangspunkt med høyt generelt utdanningsnivå og en befolkning som er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Men vi er bedre konsumenter enn produsenter.

Med statsministeren i spissen samlet over 200 personer fra næringsliv, offentlig sektor og det politiske liv seg nylig til fordypningsseminar for å diskutere hvordan vi sammen kan utvikle og modernisere samfunnet i årene fremover. På seminaret ble behovet for å satse på teknologirelatert forskning og utdanning (FoU) understreket. Dette er spesielt viktig med tanke på det digitale samfunns særegne utfordring: Arbeidsplasser og velstand skapes gjennom stadig fornyelse og innovasjon.

Regjeringen har innført en skattefradragsordning for FoU-kostnader i mindre virksomheter. Bedrifter som ikke betaler skatt, vil motta en overføring som tilsvarer skattefradraget. I tillegg til kostnader i forbindelse med forskning i egen regi omfatter ordningen også fradrag for kostnader ved innkjøp av forskningstjenester fra forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd. Bedriftene har en betydelig rolle å spille i opptrappingen av norsk forskning. Det er derfor viktig at ordningen tas i bruk.

Det finnes en rekke eksempler på positive IT-tiltak rundt i kommunene. Slik aktivitet er avgjørende for utviklingen av informasjonssamfunnet. Det bekymrer imidlertid at Norge har stagnert noe i forhold til andre land når det gjelder utvikling av brukerorienterte elektroniske tjenester. Mitt mål er at IT skal bidra til en mer effektiv oppgaveløsning. Dette fordrer at tjenester og standarder utvikles og innføres, for eksempel innen elektronisk signatur. Og det offentlige må bli en enda mer krevende kunde.

Utviklingen av informasjonssamfunnet er ikke uproblematisk. Det globale nettverket er en utfordring for vår nasjonale identitet, vår kultur og våre språk. Arbeidet med å stimulere til mer norskprodusert innhold er i gang. Utfordringene er spesielt knyttet til pris og betalingsmekanismene, noe som etter min oppfatning i stor grad er en utfordring for markedet. Men også staten må trå til, gjennom bl.a. bedre tilgang til norskprodusert "råvare" og en fornuftig prising av offentlig informasjon.

Ordningen med skattefritak for trekk i lønn for å finansiere hjemme-PC hos ansatte har hatt stor betydning for det høye PC-utbredelsen i Norge. Regjeringen har besluttet å regelfeste ordningen gjennom forskriftsendring eller lovendring. Skattefritaket gjelder også bredbånd til PC-bruk.

Den offentlige debatten om bredbånd har til nå i stor grad handlet om kabler og fiber. Det er imidlertid viktig å se utviklingen av infrastruktur for bredbånd i sammenheng med innhold og kompetanse til å utnytte mulighetene. Derfor understrekes også betydningen av en satsning på alle disse tre komponentene i Regjeringens eNorge-plan. Planen angir retningen, men alle trenger å bidra i en nasjonal dugnad for at vi skal kunne realisere et eNorge. "

(Dette innlegget har også stått på debattsidene til Aftenposten den 12. juli 2002)

Til toppen