Nasjonalt læringsnett for utdanningssektoren

Når det gjelder informasjonsteknologi og utdanning, er lærerne prioritert i utkastet til statsbudsjett. Det skal ellers etableres et nasjonalt læringsnett for utdanningssektoren.

Statistisk Sentralbyrå har beregnet at tre firedeler av Norges nasjonalformue er menneskelig kapital. Kirke-, utdannings og forskingsdepartementet gjør dette til nok et moment for å ideologisere økt satsing på elever, studenter, lærere og deres arbeid. Det er enda mer snakk om livslang læring og om internasjonal orientering i utdanningspolitikken. Departementets budsjettutkast slår fast at alle studenter som vil skal kunne ta studiepoeng i utlandet, og at tallet på utenlandske studenter i Norge skal øke.

IKT har fått status som basiskunnskap for alle, ved siden av matematikk, naturvitenskap, lesing, skriving og språk. Det er slutt på forbeholdet i Læreplanen fra 1997 om at IKT-målene kan gjennomføres gradvis etter det som er økonomisk mulig for kommunene. Nå skal de gjennomføres. Alle elever og studenter må mestre IKT, og da har man ikke lenger råd til å la kommunene disponere pengesekken annerledes.

Det er øremerket 300 millioner kroner i 2002 til IKT i utdanningen. IKT betraktes i departementet som en drivkraft til nye måter å organisere og drive utdanning på, og til å øve inn nye elev- og lærerroller. Derfor vil IKT også være en viktig del av de 355 millionene som er satt av til "kvalitetsutvikling" i grunn- og videregående skole.

Lærerne i grunn- og videregående skole loves nye tilbud om opplæring i bruk av IKT i undervisningen. Blant den nye IKT-en som skal stå til deres rådighet, er et nasjonalt læringsnett for utdanningssektoren. Dette nettet skal gi "tilgang til informasjon og ressurser med sikte på å heve kvaliteten i læringsarbeidet." Det skal videre være en møteplass for samarbeid og utvikling av nasjonale løsinger, tilbud og tjenester for utdanningssektoren.

En kvalitetsreform innen høyere utdanning er beregnet å koste 170 millioner kroner i tillegg til 120 millioner i omstillingsmidler som ble bevilget i år.

Reformen medfører en "amerikanisering" av struktur og karaktersystem. De fleste studiene innfører tre års bachelor-grad og to års master-grad. Vekttallsystemet vrakes til fordel for et system med 60 normerte studiepoeng per år. Tallkarakterene med skala fra 1 til 4 (1 er best) erstattes av det amerikanske systemet med skala fra A til F (F er "flunk", altså ikke-bestått).

Finansieringen av universiteter og høyskoler skal knyttes til resultatene de oppnår innen forskning og utdanning. Følgelig skal det også etableres et uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan for høyere utdanning i 2002.

Det skal opprettes et fond for utdeling av en ny internasjonal matematikkpris, med en kapital på 200 millioner kroner. Fondet oppkalles etter den norske attenhundretallsmatematikeren Niels Henrik Abel.

Til toppen