Navn ulovlig på nett

I helgen trådte en europeisk lov om personvern i kraft. Loven vil blant annet regulere bruk av navn på personer i prategrupper og e-post.

EU vil begrense strømmen av personopplysninger til land som ikke møter standardene for personvern. Selv innen EU er det få land som er klare. Det er noe uklart hvor mange land som kvalifiserer seg. TechWeb skriver at det er kun Italia, Hellas og Finland som har lovverk som oppfyller kravene i EU-loven, mens Internet Magazine hevder at også Storbritannia er med blant de få land som er klare.

Professor Joel ReidenbergFordham University School of Law uttaler til TechWeb at det nok vil gå minst ett år før de fleste medlemslandene har lovverk på plass som støtter den nye lovgivningen i EU.

European Union Data Protection Act trådte i kraft 25. oktober, og nå skal medlemslandene tilpasse seg denne. I loven blir det blant annet gjort ulovlig å gi navnet på andre personer i prategrupper på Internett og i e-post. I Sverige har man blant annet innført overgangsregler etter innføringen av Personuppgifts Lagen (PUL), og disse overgangsordningene skal gjelde i tre år.

Apropos tre år; EU og USA har i tre år diskutert hvordan slik lovgivning skulle kunne koordineres mellom kontinentene, uten å komme til enighet.

Selv om USA ikke har tilpasset seg reglene, har flere amerikanske selskaper med europeiske kontor foretatt en tilpasning. Ifølge Internet Magazine vil amerikanske selskap som kun opererer i USA, kunne få problemer ved innhenting av data fra europeiske besøkende på nettsteder.

I Canada er staten Quebec klar med lovgivning som møter europeisk standard. Lovgivningen her trådte i kraft allerede i 1994, og TechWeb skriver også at den canadiske industriministeren 1. oktober introduserte en lov som skal tre i kraft i år 2000 som tar for seg personvern. Denne loven vil sannsynligvis gjøre Canadas lovverk kompatibel med EUs på personvern.

Som et resultat av innføringen av European Union Data Protection Act, må selskaper informere ansatte og forbrukere hvordan personlig informasjon vil bli brukt, og individer må ha tilgang til informasjon med mulighet for korrigering. Bedrifter må også si i fra før data blir overlevert en tredjepart og brukere skal få mulighet til å si nei til reklamekampanjer, skriver Internet Magazine.

Til toppen