Nekter Datatilsynet å definere "journalistisk virksomhet"

Datatilsynet vil stoppe publisering av søkbare skattelister på Internett, og reiser tvil om dette kan kalles "journalistisk virksomhet". Dumt spørsmål, mener pressen.

Skattelister på Internett har lenge vært Datatilsynets kjepphest, da denne kanalen åpner for en bruk av listene som tilsynet mener er uakseptabel. "Skattefråtsingen" ble drøftet i mange medier, både i oktober i fjor og i oktober i år.

Datatilsynet holder fast ved at det skal svært mye til for å få lov til å legge skattelistene ut på Internett. Man må ha konsesjon for å oppbevare og bruke opplysninger fra skattelistene i elektronisk form. Men pressen er unntatt fra denne konsesjonsplikten, og har anledning til å bruke skattelistene til journalistiske formål.


En rekke norske aviser har lagt ut skattelistene på sine nettsider, der publikum kan søke på personnavn. De fleste lokalavisene har lagt ut lokale skattelister, mens A-pressen har valgt å legge ut listene for hele landet. Noe som forøvrig har vist seg å være god butikk.

Tilsynet har bedt om presseorganisasjonenes syn på hva som faller innenfor og utenfor begrepet "journalistisk virksomhet" i denne sammenheng. Den henvendelsen har Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening nå svart på.

Presseorganisasjonene mener ar årets publisering av skattedataene ikke representerer noe prinsipielt nytt i medienes redaksjonelle virke, og understreker at norske medier alltid har benyttet seg av de publiseringsformer som er teknologisk mulige.

Organisasjonene mener også at den enkelte redaktør må ha frihet til selv å bestemme hvordan skattelistene skal publiseres, både med hensyn til form og omfang.

Når det gjelder definisjonen av hva som er journalistisk virksomhet, skriver presseorganisasjonene blant annet: "Vi antar at Datatilsynet forstår at journalistikk ikke kan avgrenses med basis i mengde fakta eller grad av fullstendighet."

De understreker videre at skattelister har blitt publisert i fullstendig form i aviser og andre trykte skrifter her i landet i mer enn 100 år, og konkluderer med at dette må mediene kunne fortsette med, så lenge de ikke kommer i konflikt med de begrensninger i ytringsfriheten som Grunnlovens § 100 tillater.

Presseorganisasjonene skriver at de verken kan eller vil bidra til at Datatilsynet skal kunne definere grenser for hva som er journalistisk virksomhet.

Hele svaret kan du lese her.


Til toppen