Nekter skyld for medarbeiderflukt

Gisle Naurstad tilbakeviste tirsdag at hans handlinger har skadet EUnet, nå KPNQwest. I retten forklarte hans advokater at den tidligere direktøren ikke hadde forårsaket at nesten hele EUnet Media forsvant ut døren i februar 99.

Tirsdag fortsatte rettssaken mot Gisle Naurstad, tidligere administrerende direktør i EUnet Norge, som nå har byttet navn til KPNQwest.

I gårsdagens rettsmøte brukte Naurstads anklager, tidligere arbeidsgiver KPNQwest, mye tid på å tegne et bilde av Naurstad som en av jernene bak omstendighetene som førte til at nesten samtlige ansatte i EUnet Media, webutviklerdelen av EUnet, forsvant til konkurrenten Mogul i februar 1999.

KPNQwest mener at Naurstad, gjennom fusjonsforhandlinger og deltagelse i "managment buy out" forsøk av EUnet Media mot konkurrenten Mogul, svek selskapets aksjonærer og skadet selskapet. De krever han for 14,7 millioner kroner i erstatning for tapte inntekter og kostnader.

Men dette ble i dag blankt avvist av forsvaret til Naurstad, med prosessfullmektig Ulf Alex. Samer, i spissen. Han forklarte at misnøyen som førte til at utviklerne i EUnet Media forsvant til Mogul var forårsaket av en strategiendring fra selskapets side.

- Dette var svært attraktive medarbeidere som hadde forlatt gamle jobber, gått ned i lønn til og med, for å være med på noe nytt og spennende. Så ble det ingen ting av planene, kompetansen var ikke ønsket, sa Samer i dagens rettsmøte.

KPNQwest er uenig i at det var strategiendringer i selskapet, og at kompetansen i EUnet Media var uønsket.
De skisserte mandag opp at Lyseggens og Naurstad kjørte sitt eget løp da det ble klart at ett oppkjøp av Mogul på høsten av 1998 ikke ble noe av.

digitoday.no skrev i går om den påståtte "tyverikontrakten" som KPNQwest mener bevitner at Naurstad kjørte et dobbeltløp i EUnet i forhold til aksjonærene (som er EUnet International Ltd.). Forsvarerne mente at denne avtalen bare var et utkast, og påpekte at den ikke var effektivisert.


- Det er viktig å merke seg denne rammeavtalen i samsvar med de underliggende intensjonene, sa Samer som mener at det hele handlet om at dersom alle ansatte i EUnet Media ville slutte, så ville EUnet ha store problemer med å holde sine avtaler med kundene- noe som kunne føre med seg kjedelige, juridiske etterspill. Rammeavtalen skulle få EUnet ut av denne knipen.

Det er satt av en uke til saken, men det levnes ikke mye håp om at man klarer å gjøre seg ferdig til fredag. digitoday.no kommer til å følge opp saken.

Til toppen