Nekter utviklere å drive vedlikehold

Offentlig IT-prosjekt til 100 millioner innfører glassklart leverandør-skille.

Da Statens landsbruksforvaltning (SLF) inngikk nye IT-avtaler for opptil 100 millioner kroner i forrige uke, gjorde de noe uvanlig.

Etaten nektet leverandørene å vinne anbud på både utvikling og vedlikehold, en praksis som er høyst normal ellers i bransjen.

Mange vil mene at det er fordelaktig at samme selskap får ansvar for både utvikling og påfølgende vedlikehold. Det er som kjent enklere å håndtere løsninger man selv har laget.

Ønsket skarpt skille

I dette tilfellet kunne leverandørene melde interesse for begge deler, men fikk kun inngå kontrakt på ett av områdene. De måtte også oppgi hva de helst foretrakk.

Skiller mellom utvikling og vedlikehold: seksjonssjef Alf Selnesaunet i SLF.
Skiller mellom utvikling og vedlikehold: seksjonssjef Alf Selnesaunet i SLF.

- Vi organiserte avtalene slik for å få et skarpt kontraktsmessig skille mellom vedlikehold og utvikling, sier seksjonssjef Alf Selnesaunet.

I hovedsak dreier avtalene seg om egenutviklede fagsystemer, bygget for å håndtere regelverket de forvalter. Løsningene betjener i overkant av 45.000 brukere, både blant næringsdrivende og i forvaltningen.

- Vi har en stor systemportefølje, hvor det meste er skreddersøm. Systemene e helt overordnet beskrevet basert på Oracle-databaser i bunnen og java-baserte applikasjoner, sier seksjonssjefen til digi.no.

SLF ønsket seg én leverandør på vedlikehold og tre på utvikling. Alt sammen skal baseres på smidig metodikk.

Steria vant anbudet på vedlikehold, mens rammeavtalene for utvikling tilfalt Bekk, Ciber og Computas.

Det er uvanlig å dele opp IT-avtaler på denne måten, erkjenner Selnesaunet.

- Mange har vurdert det, men vi kjenner ikke til noen andre som har gjort det ennå.

- Ser dere noen ulemper ved å innføre et skille mellom vedlikehold og utvikling?

- Vi ser at det er visse fordeler ved å ha samme leverandør. Gjennom utvikling legges det opp mye kompetanse hos utviklerne og personene som jobber med systemene. I sum har vi likevel vurdert at vi vil stå oss på å trekke et tydelig skille. Ulempene er forholdsvis små sett opp mot fordelene dette gir.

Hensikten med å dele opp avtalene er ifølge Selnesaunet å sikre konkurransemessig likeverdighet ved utviklingsoppdrag og unngå at vedlikeholdsleverandør får konkurransemessige fordeler i utviklingsoppdrag.

Selnesaunet mener dessuten at ulike leverandører på vedlikehold og utvikling vil gi en ekstra kvalitetssikring.

De fire kontraktene som er inngått er verdt mellom 60 og 100 millioner kroner til sammen, anslår han. Kontraktsperioden er tre år, pluss mulighet for forlengelse i ytterligere ett år.

Tror ikke det blir dyrere

Man skulle kanskje tro at større leveranser, der både utvikling og påfølgende vedlikehold tilfaller samme leverandør, kan bli billigere enn å stykke opp oppdraget blant flere aktører. Men det tror ikke landsbruksforvaltningen.

- Det er vanskelig å gjøre slike beregninger. I utgangspunktet tror vi ikke at vi vil tape noe, slik vi kjenner markedet. Over avtaleperioden gir dette muligheten for mer effektivt vedlikehold og utvikling og en mer profesjonell leveranse. I sum mener vi dette over tid vil gi oss de mest økonomisk fordelaktige leveransene.

Flere nysgjerrige

Seksjonsjefen har ingen problemer med å anbefale andre virksomheter å gjøre det samme. Innen offentlig sektor skal flere ha merket seg modellen.

- Ja, vi regner med at flere vil kikke på det vi har gjort og vurdere å organisere kontraktene sine slik fremover. Spesielt blant virksomheter på vår størrelse har flere fattet interesse for dette, sier Alf Selnesaunet.

Steria, som vant anbudet på vedlikehold, får ansvar for følgende tjenesteområder:

  1. Systemforvaltning og vedlikehold av system og miljø.
  2. Kvalitetssikring og test av leveranser.
  3. Konfigurasjonsstyring og versjonshåndtering.
  4. Rådgiving knyttet til teknisk plattform og infrastruktur.

De øvrige tre leverandørene får utviklingsavtaler som omfatter følgende:

  1. Videreutvikling av eksisterende systemer og tjenester.
  2. Utvikling av nye systemer og tjenester.
  3. Kvalitetssikring og test av leveranser.
  4. Utrednings- og analyseaktivitet i forbindelse med utvikling eller videreutvikling.
Til toppen