NetComs feighet med pinlig velsignelse fra Oslo Børs

NetCom-ledelsen og børsdirektør Kjell Frønsdal har foretatt et solid overtramp når informasjon om en toppleders avgang hemmeligholdes i godt over tre måneder. Et selskap skal aldri ha anledning til å fravike sin informasjonsplikt bare for å unngå uro rundt selskapet, kommenterer finansredaktør Jørgen Christiansen.

Styreformann Leif Frode Onarheim i NetCom GSM ASA synes det ville være unødvendig å starte et medieshow bare fordi selskapets toppsjef Gert W. Munthe skulle slutte. Tenk det, den godeste styreformannen forventet altså at det ville skape en smule oppstandelse at Munthe skulle slutte for å ta vare på et par hundre millioner i familiearv.

Vi undres - hvorfor i all verden ville det skape oppstandelse og tilhørende "medieshow"? Kan det være fordi Munthe ble vurdert som en viktig person for NetCom? Hans jobb som opponent til meget sterke og dominerende eiere kan ha vært vurdert som viktig av markedet. Hans fokus på å rendyrke NetCom som et GSM-selskap kan ha vært vurdert som viktig.

Ja, det kan helt enkelt være slik at investorer har vurdert Munthes jobb som et sentralt element i vurderingen av selskapet.

Det var vel derfor Onarheim forventet et "medieshow". Om Munthe hadde vært uviktig for NetCom, hadde det neppe vært noe medieshow å frykte, hadde det vel Onarheim?

Likevel finner en velutdannet og erfaren næringslivstopp som Onarheim det betimelig å ringe børsen og be om å få slippe å informere markedet. Det minner oss om en femåring som drar barnehagetanten i skjørtet for å unngå konsekvensene av sine egne handlinger.

Det er en grunn til at børsforskriftene har som utgangspunkt at all kurssensitiv informasjon som ikke kan holdes innenfor en liten krets personer skal meddeles markedet umiddelbart. Børsstyret har endog gått så langt at man tidligere har gitt markedet en meget spesifikk tolkning av akkurat hvordan oppsigelsen til administrerende direktør skal behandles (se lenke til "Brøt trolig informasjonsplikten").

Likevel vurderer Kjell Frønsdal det som helt greit at informasjonen holdes tilbake. Vi synes den vurderingen gir nok et bevis på at Frønsdal konsekvent nedprioriterer betingelsene for et velfungerende egenkapitalmarked, til fordel for eksisterende og dominerende aktørers velbehag.

Det er direkte pinlig, Frønsdal, og det er usedvanlig korttenkt.

Børsdirektørens vurdering er basert på hvorvidt informasjonen er kurssensitiv og hvorvidt den kan holdes innenfor en liten krets personer.

At informasjonen var kurssensitiv gir seg selv, da Onarheim mente den ville skape et medieshow som ville virke negativt inn på selskapet. Deri ligger Frønsdals første tabbe.

Den andre ble meget synlig etterhvert. Om vi skal stole på Onarheim så begynte rekrutteringsjobben for en ny toppleder i begynnelsen av januar, og forhandlingene med Terje Christoffersen ble sluttført per mobiltelefon mellom Norge og Australia i helgen. Dersom det stemmer at rekrutteringsprosessen ikke kom skikkelig i gang før januar er Onarheim meget treg i avtrekkeren, hvilket er en sak i seg selv. Det medfører uansett at man har brukt minimum to fulle måneder på å finne en etterfølger. Begrepet "en liten krets" må da nødvendigvis være strukket vel langt.

Til alt overmål har nå digi.no brakt i erfaring at private venner av Gert Munthe, som er sentralt plassert i det norske egenkapitalmarkedet, har kjent til oppsigelsen i lang tid. Det er selvfølgelig ikke forbudt å ha venner, men man prater da selvfølgelig også med sine venner, som prater med sine koner og sine venner og kolleger. Det er åpenbart for enhver at den typen informasjon blir spredt. I dette tilfelle var informasjonen halv-offentlig i minimum tre måneder, sannsynligvis lenger.

Ingen bør bli overrasket over det. Spesielt ikke Kjell Frønsdal som har som en sentral oppgave å sørge for et velfungerende egenkapitalmarked, og dermed for at kurssensitiv informasjon når alle aktører samtidig og så tidlig som mulig.

At en høyt respektert, velutdannet og erfaren næringslivsleder som Leif Frode Onarheim får seg til å tenke tanken at denne oppførselen er godtagbar, er et solid sykdomstegn ved det norske egenkapitalmarkedet. Frønsdal har sluttet å overraske oss, hans prioriteringer er det vel få andre enn han selv som forstår. Kanskje er det på tide for dem begge å vurdere en pensjonisttilværelse?

Uansett ser det ut som om begrepet "Mikke-Mus-Marked" kan får lov til å henge klistret til Oslo Børs noen år til. Det skyldes ikke ørene til Frønsdal.

Til toppen