Teknologisjef Neil Hunt i Netflix viste frem tjenesten til et norsk publikum onsdag. En svært viktig del av tjenesten er analyse av brukerens preferanser og smak. (Bilde: Per Ervland)

Netflix' viktigste våpen

Slik vet han hva du vil se.

HOTELL CONTINENTAL (digi.no): Onsdag lanserte den verdens største strømmingstjeneste, Netflix, sin tjeneste i Norge, og denne uken dekker de hele Norden. Selskapet lar brukerne se så mye TV-serier og filmer fra sin egen katalog de orker, mot 79 kroner per måned.

Netflix har rettigheter til en rekke filmer og TV-serier, men det er ukjent hvor mange de nå har tilgjengelig for det norske markedet.

27 millioner brukere

I forbindelse med lanseringen intervjuet digi.no teknologidirektør Neil Hunt i selskapet, som har 27 millioner brukere verden over. Han forteller at den typiske Netflix-brukeren får strømmet filmer og serier via spillkonsoller, hvorav Sonys Playstation 3 er den største. Men tjenesten er tilgjengelig for alle med en OK bredbåndslinje.

De fleste Netflix-brukerne benytter seg av en TV via spillkonsoll. Playstation 3 er mest populær. Bildet er fra onsdagens presentasjon.
De fleste Netflix-brukerne benytter seg av en TV via spillkonsoll. Playstation 3 er mest populær. Bildet er fra onsdagens presentasjon. Bilde: Per Ervland

Det mest spennende med selskapet er imidlertid teknologien de benytter seg av for å finne de rette filmene for nettopp deg. For å holde på brukerne er selskapet nemlig avhengig av å kunne presentere og friste med filmer som de tror den enkelte bruker vil se.

Egen analyse

For å gjøre dette har selskapet det siste ti årene brukt enorme ressurser på å bygge opp sitt eget system.

– Dette har vi stort sett bygget selv. Det er «home grown», sier Hunt til digi.no. Selskapet har tiltrukket seg statistikere fra miljøer som MIT for å utvikle de beste algoritmene.

– Vi bruker fire variabler for å avdekke preferanser hos brukeren. Det første vi ser på er hva brukeren selv forteller oss når de starter tjenesten: hvilke filme-sjangre de liker og så videre. Dette gir oss et overordnet bilde.

– Så registrerer vi hva den enkelte bruker faktisk ser på, noe som avdekker smaken. Vi registerer også hvor mye av filmen brukeren faktisk ser. Dersom en seer henger med helt til rulleteksten gir dette en god indikasjon på at de likte filmen. Alt dette blir registrert i mer enn femti ulike «klynger» med flere ulike matriser, sier Hunt.

For det tredje henter selskapet inn ratinger, der folk gir en karakter fra en til fem om de likte filmen eller ikke.

– Vi får inn flere millioner ratinger hver dag som går inn i våre beregninger. For det fjerde bruker er de sosiale. Hva liker dine venner – som har en tilsvarende smak som deg?, spør Hunt.

Sistnevnte er via Facebook, noe som er valgfritt å benytte, men alle disse dataene blir brukt i avanserte algoritmer for å finne filmer eller serier som Netflix tror nettopp du kan ha interesse for.

Netflix sin teknologi- og produktsjef, Neil Hunt, satser mye på prediktiv analyse og avanserte algoritmer for å hjelpe kundene å finne sine filmer. Dette er helt nødvendig for at selskapet skal beholde sine kunder - og bygge et stort publikum.
Netflix sin teknologi- og produktsjef, Neil Hunt, satser mye på prediktiv analyse og avanserte algoritmer for å hjelpe kundene å finne sine filmer. Dette er helt nødvendig for at selskapet skal beholde sine kunder - og bygge et stort publikum. Bilde: Per Ervland

1 million dollar for beste algoritme

Basert på dette har de laget til sammen 30.000 forskjellige «samlinger» av filmer, der de mest aktuelle for den spesifikke brukeren blir presentert når de logger seg på.

I 2006 etablerte Netflix en åpen konkurranse der de delte ut store deler av rådataene fra anonymiserte brukeres preferanser. Hensikten var å invitere andre til å lage en bedre algoritme enn deres egen, som går under navnet Cinematch.

Premien var på 1 million dollar til det teamet som kunne levere en 10 prosent bedre algoritme for å forutsi brukernes rating enn deres egen. I juni 2007 hadde 20.000 ulike team fra 150 land meldt seg på og i september vant et team med forskere fra blant annet AT&T og Yahoo! prisen. Deres forbedrede algoritmer ble også implementert i Netflix system.

– Dette gav oss mye oppmerksomhet i fagmiljøet, og sørget for at vi ble en svært attraktiv arbeidsplass for statistiskere, sier Hunt til digi.no. Det han ikke nevnte var at de Netflix fikk amerikanske reguleringsmyndigheter på nakken da det ble hevdet at personopplysninger ikke ble håndtert godt nok.

For de som vil lese mer om Netflixs sin konkurranse har Wikipedia en større artikkel på det. Den finner du her.

Viktig analyse

Å kunne predikere hva du som seer vil ha glede av å se, før du har sett det selv, er ikke bare viktig for å beholde strømmingskundene fornøyde. Det er også av en vesentlig betydning for innkjøp av serier.

Mens filmer og TV-serier er avhengige av å treffe et bredt publikum når de har premiere, enten det er på kinoen eller på TV-kanalene, så kan Netflix bygge opp et publikum over tid.

– Vi har typisk rettighetene på streaming i syv år. Da kan vi bruke tiden på å bygge opp et publikum for den aktuelle serien basert på den kunnskapen vi har om våre brukeres preferanser, sier Hunt. Blant annet sikret selskapet seg rettighetene til Lillyhammer og den amerikanske utgaven av House of Cards eksklusivt.

Sverger til HTML5

– 80 prosent av våre ansatte jobber med produktutvikling og en fjerdedel av dem igjen jobber med en eller annen form for brukergrensesnitt eller «content discovery», sier Hunt som forteller at siden de er på en rekke ulike enheter, alt fra Smart-Tver, spill-konsoller, Mac, PC, nettbrett og PC, så bruker selskapet mye tid på å teste ut og produsere nye måter brukeren er i dialog med tjenesten på.

– Vi bruker faktisk HTML5 som verktøy. Det er for oss en fantastisk teknologi fordi vi enkelt kan A/B teste ulike løsninger. De som fungerer best blir gjeldende for alle, og blir enkelt rullet ut. Selv om en smart-TV er levert med en Netflix-app trenger vi ikke endre firmware – det endrer vi selv hos oss, sier Hunt.

Netflixs algoritmer foreslår filmer og TV-serier basert på analyser av brukernes preferanser. Her demonstrerer selskapet sine tjenester på en iPad.
Netflixs algoritmer foreslår filmer og TV-serier basert på analyser av brukernes preferanser. Her demonstrerer selskapet sine tjenester på en iPad. Bilde: Per Ervland

Netflix driver ikke egne datasentre, hverken til å drifte tjenesten eller servere strømmen til brukeren. I stedet har de flyttet alt opp i Amazon sin nettsky. For norske brukere betyr det at Amazons irsk-baserte nettsky er stedet hvor deres informasjon blir lagret og analysert.

Men for å få frem filmen man har bestemt seg for å se på best mulig måte har Netflix inngått samarbeid med en rekke bredbåndsleverandører i Norge.

Lover «bufrefri» tjeneste

– Vi bruker en spesialtilpasset CDN (content delivery network) og har en annen løsning enn for eksempel Akami. Vi bryr oss ikke om «latency» fordi vi vet hvor dataene skal og vi kan kjøre det vi vet er mest populært. Vi har installert en rekke servere i Norge, og bruker ikke tredjeparter, sier Hunt.

– Bredbåndslinjene i Norge og Norden, typisk 30 Mbit/s er mer enn godt nok for å levere HD filmer med 5.1 lyd. Vi skalerer automatisk opp og ned bitraten til de ulike brukerne, slik at vi tilpasser linjen uten at seerne opplever buffring. Det er det verste som kan skje, avslutter Hunt.

Netflix, som startet med DVD-utleie over internett, har blitt en gigant i det internasjonale film-markedet. Når de entrer det norske og nordiske markedet er det imidlertid i sterk konkurranse. HBO er ventet å lansere sin tjeneste i oktober og en rekke andre aktører som Telenors Comoyo tilbyr filmer og TV-serier over nettet.

Men Hunt er åpen på at det vil ta tid før de vil tjene penger i det norske markedet. For å tiltrekke seg publikum er ikke bare prisen viktig, de må også ha et bredt tilbud av filmer og TV-serier. Det er også her de største kostnadene ligger.

    Les også:

Til toppen