Netscape, du var elsket og hatet

KOMMENTAR: Takk og gratulerer med dagen.

Netscape bringer minner tilbake til mine ungdomsår på 1990-tallet. En brytningstid på internett, preget av fremtidsoptimisme, liberale krefter, anonymitet og delingskultur.

    Les også:

Ytringsfrihet og Blue Ribbon-kampanjen var en gjenganger. Det var også teksttunge hjemmesider, mer eller mindre uten layout, med overdreven bruk av clipart. Gjerne en som fortalte at siden var designet for en spesifikk nettleser.

Jeg kan ikke huske at det var kommerst. Det tidlige innholdet på web var preget av akademia, det var mest universitetsmiljøer og studenter koblet opp. Søkemotorene var ikke mye å skryte av, sammenlignet med dagens, men du fant det du lette etter på web den gangen.

Det skulle gå mange år før weben ble forsøplet av innholdsfarmer og ondsinnet programvare.

Hjemme hadde jeg nidkjært plassert sprengtrådkabler langs veggene, delvis skjult under parketten mellom telefonuttaket i gangen og gutterommet. Det åpnet en ny verden via Televerkets kobber.

Så gjaldt det å bruke det nye vidunderet varsomt. For da mine foreldre plukket opp telefonen hørte de pipelyder fra modemet og ble nok litt sinte, mest irritert fordi jeg blokkerte linjen. Tenk om noen forsøkte å ringe oss.

Dette er minnene som strømmer på.

Netscape var ikke min første browser (den æren fikk Mosaic i Amiga-utgave, dessverre kom det aldri noen Netscape til Amiga), men når jeg kikker på bilder av grensesnittet i dag går det opp for meg at Netscape var den første nettleseren jeg virkelig elsket.

Jeg husker dens animerte ikon med en meteoritt som sneiet over jordkloden. Surfingen var treg som sirup på mitt stakkars modem med altfor få baud, men denne animasjonen fortalte meg at maskinen var i ferd med å hente inn nok data til å få tegnet opp websiden jeg besøkte.

Netscape holdt etter det jeg minnes koken i flere år, men det ble stadig mer tydelig at produktet beveget seg i feil retning.

Ikke ulikt skjebnen til mye annen programvare senere forsøkte Netscape å bite over for mye. Netscape Navigator måtte fornyes. Netscape Communicator ble en suite med alskens funksjoner. E-post, adressebok, HTML-editor, news-klient, kalender. Det ballet på seg. I dag kaller vi det bloatware. Jeg kjente ikke begrepet den gangen, men merket at jeg begynte å hate Netscape.

Som så mange andre ble jeg lei av den oppblåste pakken. Stadig oftere vendte vi oss mot alternativene. Microsoft begynte å gjøre vei i vellinga med sin Internet Exlorer.

Da sistnevntes sjette tapning så dagens lys i 2001, var det i praksis over. Eventyret Netscape som AOL hadde kjøpt for over 4,2 milliarder dollar et par år tidligere var død og begravet.

IE6 ble kronet med over 90 prosent av markedet, en periode som ble lite fruktbar for utviklingen av weben. Mette av suksess valgte Microsoft i mange år ikke å videreutvikle nettleseren sin.

Heldigvis hadde Netscape på slutten av 1990-tallet begynt å åpne kildekoden sin. Dette dannet grunnlaget for det som skulle bli Gecko, motoren i Firefox.

Det var Firefox, sammen med Opera og senere Safari som sørget for en snuoperasjon og et nødvendig fokus på webstandarder. Delingskulturen sto sentralt.

Hvilke minner har du fra Netscapes storhetstid?

    Les også:

Til toppen