Nett-hyllest til Kierkegaard

En av de første tilgjengelige artiklene i Stanford Universitys nye hypertekst filosofileksikon på Internett, handler om den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813–1855). Fra Danmark gjøres Kierkegaards Samlede verker tilgjengelige på web.

Målet med Stanford Encyclopedia of Philosophy er å lage et oppslagsverk som holdes kontinuerlig ajour, og som skal gjenspeile de siste funn og forskningsresultater. Prosjektet er i sin spede begynnelse. De første artiklene lover godt. Den om Kierkegaard er langt grundigere enn tilsvarende artikkel i noe norsk leksikon. Den er et utmerket eksempel på hvordan Internett kan gjøre faglitteratur lett tilgjengelig for både studenter og menigmann, og et slående argument mot de som fortsatt måtte tro at nettet ikke utgjør en verdifull kilde til kunnskap. I beste folkeopplysningsånd er tilbudet gratis. Kanskje vi står foran en online-renessanse av begrepet "folkeuniversitet"?

I utskrift krever Kierkegaard-artikkelen 11 tettskrevne A4-sider. Den består av en gjennomgang av den danske filosofens liv, retorikk, estetikk, etikk, religion og politikk, supplert med en kronologi over liv og verk – alle titler er gjengitt på både engelsk og dansk – en bibliografi og en henvisning til andre websteder viet Kierkegaard. Til slutt kommer en kort liste med sentrale nøkkelord – hypertekst-henvisninger til andre relevante artikler i filosofileksikonet: estetikk, etikk, Hegel, individ, paradoks, selvet og Sokrates.

De tre andre webstedene det er vist til, omfatter mitt springbrett til Stanford-leksikonet: International Kierkegaard Information, drevet av Julia Watkin ved Tasmania University i Australia. Watkin fikk en idé i 1973 om at det burde være mulig å samle folk fra hele verden til tverrkulturell og tverrfaglig sokratisk dialog, med utgangspunkt i Kierkegaards prinsipper. I 1979 skrev hun sin første International Kierkegaard Newsletter, på en manuell skrivemaskin. Hun gikk over til elektronisk tekstbehandling i 1991, og tre år seinere var bulletinen tilgjengelig over Internett, per ftp, gopher og web. I 1996 opprettet hun selve webstedet, med oppdatert informasjon om alt som fortsatt rører seg rundt Søren Kierkegaard – og det er ganske mye, også konferanser og seminarer. Jeg synes denne historien sier mye om hvorfor Internettet appellerer til alle som har et budskap og et ønske om å samle folk.

Webstedet Kierkegaard on the Internet drives av danske Per Lindsø Larsen. Illustrasjonene til denne artikkelen er hentet derfra. Stedet er spesielt fascinerende fordi Larsen har tatt på seg å utgi filosofens Samlede verker på Internettet, på Kierkegaards kjære morsmål. Du kan lese tekstene direkte eller laste dem ned i zippet Word 6.0-format. Tekstene er også søkbare på webstedet. Hvis du vil ha søkbarhet blant nedlastede filer på din egen maskin, vil jeg anbefale AltaVista Search My Computer, nedlastbar fra søkestedet med samme navn.

I disse påsketider er det verdt å reflektere litt over forholdet mellom Kierkegaards prosjekt og den store innflytelsen tankene hans har fått. Han ville finne ut av hvordan man kunne bli kristen innen kristendommen. Han sto for en heller dyster variant av kristendommen, og gikk tapende ut av striden mot Grundtvig. Han ble en av fedrene til den så menneskesentrerte og optimistiske eksistensialismen, mest utbredt i sin gudløse variant. Han stilte mennesket opp i all sin angst overfor livet og døden, overfor væren og intet, og kan betraktes som et ledd mellom den frodige elizabethanske dramatikeren William Shakespeare ("to be or not to be") og den ofte misforståtte moderne franske dramatikeren (og filosofen) Jean-Paul Sartre som brukte et livsverk på å kartlegge forholdet mellom frihet og personlig ansvar. Kierkegaard var som kjent ikke dramatiker, men han oppfattet livet som en scene, og elsket å opptre i ulike polemiske roller – "Johannes de Silentio", "Constantin Constantius", "Johannes Climacus" osv, til slutt også som "anti-Climacus".

I et land som Norge betyr påsketiden at korset henger over oss uansett hvilket trossamfunn vi tilhører, og vi utfordres nok en gang av spørsmålet – hva var bakgrunnen for at Jesus valgte å dø? Kierkegaard understreker at livet krever både en utvikling og en anskuelse. Hva slags utvikling og anskuelse ligger det i å bekjennes en religion hvis sentrale begivenhet er et mord, og hva annet er påskens kriminallitteratur enn en luguber omvei forbi mer direkte forsøk på å besvare slike eksistensielle spørsmål?

Til toppen