Nett-rampen i Møllergata

Akersgata bør saksøke rampen i Nettavisen for systematisk snylting på redaksjonelt innhold. Terningkast-saken viser bare halve konflikten mellom Akersgata og Nettavisen, skriver finansredaktør Jørgen Christiansen.

Det er kanskje enkelte som lever i den villfarelse at det er stor avstand mellom "sunt bondevett" og Norges Lover. Rettstvisten som nå pågår mellom avisene i Akersgata og den såkalte Nett-"avisen" i Møllergata er et glitrende eksempel på at avstanden er behagelig kort.

Det er faktisk ganske trist å tenke på at gründeren Odd Harald Hauge har stått i retten og snakket om ytringsfrihet. Stakkars voksne mann, tenk å måtte stå i en rettssal å dumme seg ut mens alle ser på. Det er liksom ikke mulig å ro seg vekk fra slikt.

Den mye omtalte terningkast-saken er likevel kun halvparten av konflikten mellom avisene i Akersgata og Nettavisen. Saken berører ikke primært opphavsrett, men konkurranserett. Uansett om Akersgata vinner denne saken eller ikke, så vil de trekke Nettavisen for retten også for brudd på opphavsretten. Det skal bli meget underholdende - for oss som kan se på.

Store deler av stoffet i Nettavisen er i ordets rette forstand kopiert. Det trenger man ikke være jurist for å se, men det gir en ekstra glede å vite at man har juristene med seg i en slik påstand.

Det enkleste utgangspunktet er terningkast-saken, da den i første omgang ikke berører opphavsrett. Saken handler først og fremst om konkurranserett, nærmere bestemt om tolkning av markedsføringslovens paragraf én, første ledd(*).

Akersgata påstår i retten at Nettavisen aktivt og systematisk gjengir vurderinger foretatt av selskapets konkurrenter i den hensikt å kapre lesere og dermed inntekter fra de samme konkurrentene.

Du skal være ganske godt påseilt - alternativt uhederlig - om du klarer å påstå noe annet (Nettavisens gründere da unntatt).

Nettavisen er ikke noe underbruk av Frelsesarméen. Virksomheten drives faktisk for å tjene penger, selv om virkelighetens tap kan gi inntrykk av noe annet.

Det kan vel heller ikke være noen som helst tvil om at terningkast-stoffet har sitt opphav i Akersgata. Konklusjonen basert på rent bondevett må være krystallklar. Nettavisen rapper stoff i den hensikt å konkurrere med dem som har produsert stoffet.

Det er skikkelig dårlig gjort.

All verdens tåkeprat og innholdsløs retorikk fra Odd Harald Hauge og Knut Ivar Skeid gjør bare saken mer pinlig - for dem.

Virkelig underholdende blir ikke konflikten mellom Nettavisen og Akersgata før man diskuterer opphavsrett.

En runde på Nettavisen en morgen, viser raskt hva som er utgangspunktet for "avisen". Det er ren gjengivelse av andre redaksjoners nyheter. Sjekk bare når de første sakene er skrevet - du får ikke tak i kilder og informasjon klokken halv tre om natten.

Aviser har ikke monopol på nyhetene sine, hevder Nettavisen.

Visst har de det.

Forutsetningen er at journalisten har utøvd kreativ innsats i å frembringe åndsverket (les: artikkelen). Sagt på en annen måte: En nyhetsartikkel må frembringe informasjon utover det innlysende og banale(**), for å fortjene betegnelsen åndsverk.

Det er selvsagt at gjengivelse av en pressemelding, tall, sportsresultater og liknende ikke i seg selv er beskyttet av loven. Et intervju er derimot beskyttet (faktisk har både objektet og intervjueren opphavsrett). Likeledes vil en godt gjennomarbeidet nyhetsartikkel være opphavsrettslig beskyttet. Det beskyttede er logisk nok journalistens innsats.

Når Nettavisen i løpet av natten klipper og limer fra morgenavisene for å gi et produkt til "sine lesere" som de da kan tjene penger på, så er det også selvfølgelig ulovlig.

Hvor forbasket dumme er det mulig å gjøre seg selv?

Et eksempel illustrerer saken godt. Når Reuters skriver at digi.no påviser at Tandberg Data feilinformerer markedet, så er saken at vi skriver det. Reuters tar ikke saken - gjengir den i sin helhet - og hekter på en liten hale om at det egentlig er digi.no som skrev saken. Det burde være innlysende.

Jeg har svake erindringer om at herrene Skeid og Hauge i sine tidligere journalistiske karrierer, la ned arbeid i sin egen nyhetsproduksjon slik at det var mulig å kalle det åndsverk. Hauges daglige "nett-på-sak-"kommentarer er også beskyttet av loven - gode er de også. Noen vi kjenner har også nevnt for oss at herr Skeid en gang i fortiden gjorde en "sabla god jobb" med Computerworld. Jeg ser imidlertid ikke at det er særlig relevant i dag.

Det er mulig at Nettavisens journalister nå føler seg støtt. Det skjønner jeg godt. Enkelte av dem produserer helt vanlige nyhetsartikler på eget initiativ.

Men når selskapet de jobber for baserer seg på snylting på deres kollegers ærlige arbeid, har jeg dessverre ikke spesielt mye sympati igjen.

Nettavisen skal være en allmennavis. Det lar seg ganske enkelt ikke gjøre med så få redaksjonelle ressurser som Nettavisen besitter. Om avisen skulle vært en allmennavis - med de ressursene det krever - kunne konseptet aldri hatt mulighet til å bli lønnsomt.

Da må man i stedet snylte på andre. Det er helt klart uetisk og logisk nok ulovlig.

Når Akersgaten først får påvist at bruken av "terningkast" er i strid med markedsføringsloven, bærer det vel strake veien til Tinghuset en gang til. Da blir det et større oppgjør - om nyheter denne gangen.

Vi tar ikke mye feil om et slikt oppgjør blir sammenfallende med at de store avisene satser fullt på nett. Dét kan bli skjebnesvangert for Nettavisen.

Det er ikke synd på dem.

-----------

*
Markedsføringsloven
§ 1. Alminnelig bestemmelse.

I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom, eller er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.

**

Formuleringen er inspirert av en formulering hentet fra boken "Opphavsrett i en digital verden", av Anders Mediaas Wagle og Magnus Ødegaard jr., en bok som forøvrig anbefales for dem som virkelig er interessert i problemstillingene.

Til toppen