Nettavis-gründer tror ikke på betalingstjenester

- Jeg har veldig begrenset tro på betalingstjenester på Internett, med unntak av i en del nisjer, sier tidligere Nettavisen-direktør Knut Ivar Skeid som har beholdt troen på annonsemarkedet og gratis nettinformasjon til brukerne.

Knut Ivar Skeid var den andre av tre gründerne som forlot Nettavisen. Det skjedde i fjor og nå er det kun Odd Harald Hauge igjen.

Skeid vil i dag ikke røpe hva han kommer til å finne på i 2002, men har likevel klare meninger hva som kommer til å skje i internettbransjen i året som kommer.

Han har liten tro på at noen nyhetstjenester kommer til å lykkes med å ta betalt over Internett.

- Det må i tilfelle være veldig premium stoff for bestemte nisjer. Og det må være stoff rettet mot folk som er vant til å betale. Nisjer innen finans og up-market IT kan ha en mulighet, men det å tro at nye befolkningsgrupper skal betale for innhold, stemmer ikke med forretningsmodellen på Internett. Den må, i likhet med reklamefinansiert radio og TV, være gratis, mener han.

Skeid var redaktør av Computerworld på 80-tallet og mener at ikke alle norske datapublikasjoner er unike nok til å kunne ta betalt for stoffet. Denne publikasjonen annonserte like før jul at avisen kommer til å ta seg betalt i løpet av 2002.

- digi.no er ikke unik nok. Du må huske at jeg har vært redaktør av datablad før og vet at mye IT-stoff blir oversatt fra amerikanske publikasjoner, sier han.

Han mener at både digi.no, hans gamle avis Nettavisen og andre nettaviser som VG og Dagbladet bør satse på gratismodellen og annonsefinansiering også i fremtiden, med de svingningene i inntektene det måtte medføre.

- Jeg tror det fortsatt er plass til mange aktører i det norske markedet. VG og Nettavisen vil være toneavgivende som de allerede er i dag. Uten å ha kikket i regnskapsbøkene til Dagbladet, tror jeg de vil stå foran flere nedbemanninger, mens det i Aftenposten, når de nå må sparke typografer, kan være politisk nødvendig å se på nettsatsingen sin.

Skeid spår at vi står foran et deprimerende halvår:

- Jeg tror nok det vil lette etter sommeren, men en god del nettsteder vil nok bli lagt ned eller måtte innskrenke også i 2002.
Han er også spent på hva som kommer til å skje med SOL når svenske Eniro nå tar over.

- Vil SOL fortsette som før, eller blir det elektroniske gule sider med noko attåt?

Skeid råder nordmenn til å stole på egne evner og ikke bli så fascinert av det utlendinger gjør, spesielt amerikanere.

- Jeg er ikke imponert over trendene fra USA og har aldri vært det. Som redaktør av Computworld var jeg ofte i kontakt med eierne som er et amerikansk publiseringshus (IDG - red.anm.). I Norge er vi vant til å jobbe overfor en befolkning på 4,5 millioner, dermed kan vi ikke tillate oss alt sløseriet, byråkratiet og tøyset som amerikanerne driver med. De er gammeldagse og har skjønt lite av Internett, hevder den tidligere gründeren av Nettavisen.

Som eksempel nevner han nettmagasinet Salon som ofte har blitt sett på som progressivt etter amerikanske forhold. Han var på et seminar hvor en Salon-representant beskrev hvordan netzinet jobbet:

- Fram til 1998-99 hånddesignet de alle sidene. De hadde ikke et dynamisk publiseringssystem, og de pleide å komme med én utgave i uka.

Han mener også at vi ikke må skjele for mye til europeere som franskmenn eller tyskere for den saks skyld, med sine 80 millioner innbyggere. Skeid har førstehåndserfaring med å bygge opp en tysk nettpublikasjon gjennom å dra i gang Netzeitung, den tyske søsterpublikasjonen til Nettavisen, i 2000-2001.

Han har denne oppskriften å på hvordan norske Internett-tjenester skal overleve:

- Hardt arbeid og kostnadskontroll. Når annonsemarkedet kommer kan jeg ikke spå, men det har selvfølgelig sammenheng med verdensøkonomien kommer til å utvikle seg. Jeg tror på lysning utover i året, ikke minst når flere oppdager hvor billig det egentlig er å annonsere på Internett i forhold til papiravisene. Avisene tar jo en urimelig stor andel av annonsemarkedet, synes han.

Til toppen